Audhumla! At hun aldri kan lære å oppføre seg. Til og med inne i skogen klarer hun ikke la være å løpe etter mennesker og slikke på dem. Heldigvis ble ikke familiene i Barnas Turlag som var på tur på Nylenna i Oppegård redde i det hele tatt. Ikke for Audhumla, eller Ymer eller Loke eller noen ting. Kanskje det hjalp at de hadde lært litt vikingenes guder og jotner og mere til på veien inn til Nylenna? For dette var dagen da Menjas vikingsti ble innviet. Og de som gikk vikingstien, de lærte litt av hvert om nettop sånne ting. Det er blitt en kjempefin sti, Menja!Her ser dere våre gode hjelpere denne vikingdagen i skogen. Arne Juksemage heter han som står med staven i hånda. Det er hans telt vikingene står foran.
Vi satte teaterteltet vårt ved siden av Arne Jukesmages telt. Været var strålende. Det hadde det vært lenge. Så lenge var det siden det hadde regnet at vi ikke fikk lov til å tenne bål av brannvesenet. Vi forstod det godt, for det var knusktørt i skogen. Hadde vi tent bål, kunne ilden lett ha spredt seg. - Ja, det skulle tatt seg ut, sa Menja, tenk om vi hadde satt i gang en skogbrann så Nylenna ble som selve Muspelheim!
(Muspelheim, det var det vikingene kalte den siden av det store tomme Ginnungagapet som hadde gnister og ild i seg. )
Takk til Barnas turlag og alle hjelperne våre som gjorde denne søndagen til en flott vikingdag i skogen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar