30. sep. 2010

Rykkin, avdeling Berger



Da vi kom til Rykkin skole, avdeling Berger, sendte jeg Menja ut for å finne ut hvor vi skulle være. Heldigvis møtte vi blide Randi fra SFO, og hun hjalp oss inn i gymsalen.  Jeg tok dette fine bildet av henne:




Litt etterpå dukket kulturkontakt Kristin og noen snille 5.klassinger opp, så plutselig krydde det av hjelpende hender. Tusen takk for en varm og vennlig velkomst!




Her på denne skolen spilte vi 2 forestillinger. Først spilte vi for andre klasse. De var veldig opptatt av Grottekverna vår, ikke sant Menja? Så heldige de er som har lærere som kunne forklare skikkelig hvordan man maler korn til mel. Og så var de nesten like nyskjerrige som deg, Menja. Det sier ikke så lite...

I matpausen fikk Menja og jeg en liten pose hver av Kristin. Gjett hva det var i dem? (Menja kan ikke vise dere det bak ryggen min sånn som hun ofte gjør, så dere må gjette helt selv...) Svar: Gulerøtter. Bitte små, deilige gulerøtter. Vi knasket gulerøtter og fikk masse ny energi til å spille for 3.klasse og basen også. 

Alle hadde nok sett mye teater før, for de var et flott publikum. Jeg kunne se at de hørte veldig godt etter hva vi sa, og de satt så rolig  hele tiden mens vi spilte. De var dessuten greie mot meg, for de sa fra når Menja var tøysete bak ryggen min. Hun er jo en ordentlig tøysejente! Men hun er også veldig snill. Det vet jeg, for vi er jo bestandig sammen når vi vandrer omkring fra sted til sted. Nå gleder jeg meg til å dra videre sammen med henne mot Verdens Ende. Hvis noen lurer på hvor vi skal i høstferien, så er det dit vi skal, nemlig. Men det vet jo dere som så forestillingen vår.

Aldri har vi pakket så fort som vi gjorde på denne skolen. Menja og jeg prøver nemlig hele tiden å lage nye rekorder, og nå er vi blitt kjemperaske. Men vi fikk jo hjelp også, da. Takk til dere 4.klassinger som hjalp oss!


-  God høstferie til alle på Rykkin skole,avdeling Berger, og alle andre som vi har møtt på vår vei - som dere ser har vi allerede kommet oss laaaaangt avgårde....



Evje i bukta

Da Evjegården ble ryddet, kanskje en gang før eldre jernalder, så det annerledes ut der. Rett før vikingtiden gikk havet 5 meter høyere enn i dag! Så Evje lå nok fint til: nær stranden ved en rolig elvebukt. Derfor fikk gården navnet Efja som ble til Evje og visstnok betyr "en grunn og strømløs bukt".

Vikingbonden som bodde på Efja hadde sikkert både hest og gris, sau, høner og ku, og kanskje hund og katt også. Alle husdyrene var mindre enn i dag og greide seg bra ute hele året. Familien var glad i dyrene sine, og særlig i kuene for de ga både melk og kjøtt, og i oksen som var flink til å dra plogen.

Vikingene trodde jo at det første levende vesenet var en ku: Auðumbla, hun som kom ut av isen og ilden i Ginnumgagap, hun som ga melk til Ymer og slikket fram gudenes far Bure.

Det er ikke rart, så viktige som kuene var. I Norge har det vært tamme kuer og okser fra før 4000 f. Kr. Forfedrene deres var uroksen og urkua, store ville skogsdyr, høye som en mann over ryggen, tre meter lange og med ragg og store krumme horn. Kanskje han steinaldermannen som glemte øksa si på Efja jaktet på sånne sværinger?

Nå er uroksene borte. Den siste døde i Polen i 1627. Men sikkert er det at både tamme og ville okser og kuer har vært viktig for mennesker i mange tusen år. Det kan vi skjønne av de eldgamle hulemaleriene i Lascaux i Frankrike.

De hulemaleriene er ikke så langt unna der vi har vært, Fenja. Jeg håper virkelig vi får sett dem når vi skal tilbake til Frankrike til våren! Her kan du se hvordan det er inni hulene. Er ikke oksene flotte? Folk var jammen flinke til å male for 15-17 000 år siden!

Forresten, Fenja, visste du at Evje skole var den første kommunale skolen i Bærum, åpnet i 1865?

Tegningen av Audhumla som slikker frem Bure er fra et gammelt islandsk manuskript fra 1700-tallet, via Wikipedia. Lascaux-oksene er også hentet fra Wikipedia.

29. sep. 2010

Evje

Da vi kom til Evje skole, så møtte vi en veldig hyggelig vaktmestermann. Han sa at han egentlig bare var en halv vaktmester, men når dere ser på bildet her, så ser dere at det er en hel mann. Han står og ser inn i den fine, nye gymsalen på Evje skole der vi skulle spille forestilling og ha vikingverksted. Det var fint vi møtte ham, for det var ikke noen andre å se. Men da vi hadde satt opp teltet vårt, fant vi ut at vi ville gå på oppdagelsesferd for å se om vi fant noen. Egentlig var det sånn at vi måtte på do, og så var alle dørene låst. Så vi var faktisk nødt til å finne noen som kunne hjelpe oss. Men hvor var det folk? Vi listet oss litt bortover og opp en trapp, gjennom lange korridorer... Menja hadde egentlig vært på Evje skole mange ganger før, men nå var den blitt dobbelt så stor. Og vi var i den nye delen. Derfor kjente hun seg slett ikke igjen. Her ser dere på bildet at skolen både ser ny ut og gammel ut på en gang:


Til slutt fant vi rektor og en snill lærer som gav oss kaffe. En annen lærer låste opp garderoben for oss. Gjett om vi var glade da! Rektor fortalte oss om hvordan vi kunne dele den store gymsalen i to, så det gjorde vi i all hast før 2. og 3.klasse kom. De kom egentlig litt før vi var ferdige, og da passet det jo godt at det var to saler. De satte seg i salen ved siden av oss, og plutselig hørte vi vakker sang... De sang veldig pent, ikke sant Menja? Vi klarte ikke å la være å spionere litt på dem, og så måtte vi bare blåse bittelittegrann i hornene våre. Da oppdaget de oss! Så kom de inn til salen der vi hadde satt opp teltet, og så kunne forestillingen begynne.

Det ble mere vakker sang senere på dagen. På vikingverkstedet sang 3.klassingene sangen " Drømte meg en drøm". Jeg lærte den bort til alle som en. Det er nemlig yndlingssangen til både Menja og meg. Den er så fin at jeg spiller den i forestillingen til og med, på fløyta som Menja kaller den lille får-i-kål-fløyta mi. Og til med gudinnen Idunn liker å nynne på den, det vet jo alle som har sett på når vi spiller teater.

Hvis dere ser godt etter her på denne bloggsiden, så finner dere både teksten og bilder og mye rart som Menja har skrevet om den sangen. Trykker dere på riktig sted, så kan dere til og med høre den!

Emma Hjorth på Tokas rydning

Er ikke Toka et rart navn? Det var et vanlig jentenavn i vikingtiden, og Toki var et vanlig guttenavn. Navnet kommer kanskje fra Tor, selveste tordenguden. Den første som ryddet gård der hvor Emma Hjorth ligger nå, var nok en som het Toki, og det var derfor gården fikk navnet Tokerud, som betyr Tokes rydning. Eller kanskje det var en husfrue der som het Toka?


Ingen vet når Tokes gård ble ryddet. Det kan ha vært i vikingtiden. Eller i middelalderen som kom etterpå. Men det har vært folk i på Emma Hjorth helt fra steinalderen. I hvertfall var det en steinaldermann som glemte igjen skafthulløksen sin.


Jeg vet ikke om det var epler på Emma Hjorth i steinalderen, men i vikingtiden vokste det villepler der. Vikingene var glade i epler. Epler var jo gudenes frukt. Noen av eplene hadde til og med magisk kraft. Ihvertfall de som Idunn passet på, de som holdt gudene unge og som jotnene i Jotunheimen så veldig gjerne ville ha tak i.


I Danmark på 900-tallet skjedde det noe med en viking som også het Toke og et eple.

Egentlig het han Palnatoke og var Jomsviking. Han var sterk og modig og flink med pil og bue.

Men en gang han hadde drukket litt for mye mjød, begynte han å skryte av hvor lett han kunne skyte et eple ned fra en stokk.


Da ba kongen Palnatoke skyte ned et eple - ikke fra en stokk - men fra hodet på Palnatokes egen sønn!

Palnatoke måtte gjøre som kongen sa. Han satte et eple på hodet til sønnen, ba ham stå musestille og tok fram tre piler. Med den ene skjøt han eplet fra hodet på sønnen, lett som bare det, og alle klappet og ropte.

"Men hva skulle du med de to andre pilene?" spurte kongen. "De to pilene" sa Palnatoke "de var ment for deg, konge, hvis jeg hadde bommet og det hadde skjedd noe galt med sønnen min!"

Kongen var Harald Blåtann og historien sier at Palnatoke senere fikk hevnet seg. Han skjøt kongen i baken, så ille at det ble kongens bane.

Syns du historien om Palnatoke virker kjent? Den ligner historien om Wilhelm Tell som kom rundt 450 år senere. Historien henger jammen sammen!

Epletegningen, fra Köhler's Medizinal-Pflanzen 1897 og skafthulløksen er fra Wikipedia.

"Drømde mik en drøm..."

"Drømde mik en drøm i nat um silki ok erlik pæl."

Dette er den aller fineste sangen jeg vet om! Det er så pent når Fenja spiller den på den bitte lille får-i-kål-fløyten sin når Gudene skal frem. Og når Idunn synger den. Men særlig når mange 3.klassinger synger den i kor!

Men hverken Fenja eller jeg skjønner helt hva den betyr. Drømte meg en drøm i natt - det skjønner alle. Men det som kommer etterpå - silki ok erlik pæl - det er verre.

Fenja tror det betyr silke og herlig, flott pels. Hvis du hadde klær av silke i middelalderen, på den tiden sangen ble skrevet ned, da skjønte alle at du var ustyrtelig rik, for silke var veldig verdifullt. Hun er i grunnen litt jålete, Fenja.

Jeg tror heller at silki ok erlik pæl betyr likhet og ærlig mål, at folk ikke skulle jukse når de drev med å kjøpe og selge ting. For pæl er et gammelt mål til å måle melk og øl og slikt med, på omtrent 2.5 dl. Dessuten står sangen i en eldgammel bok med lover og regler som heter Codex Runicus. Det står vel ikke om jålerier og fjas i en lovbok?


Forresten, kanskje både Fenja og jeg har litt rett?

Kanskje "Drømte mik en drøm i nat" er en drøm om at landet skal bli rikt og at det skal bli rettferdig og godt å leve i for alle?

Codex Runicus betyr noe sånt som Runeboken. Den har 202 sider og av skinn og runene er håndmalt med forskjellige farger. Lovene gjaldt for Skåne. Nå for tiden ligger Skåne i Sverige, men rundt år 1300, da boken ble skrevet, hørte det til Danmark.


Det er litt rart at Codex Runicus er skrevet med runer, for den er jo skrevet 300 år etter at vikingtiden sluttet. Kanskje de syntes runer var fint å ha i en lovbok. Sånne middelalder-runene er forresten både fler og litt annerledes enn vikingrunene, for de følger det vanlige, latinske alfabetet.

Her kan du forresten høre "Drømde mik en drøm i nat" på forskjellige gamle instrumenter. Den er den eldste folkesangen som er skrevet ned med noter i Skandinavia. Det kan nok hende du har hørt den før, for den har vært pausesignal i Danmarks radio i over 50 år.

Illustrasjoner fra Codex Runicus, via Wikipedia.

28. sep. 2010

Emma Hjorth

Sola skinte, kulturvertene stod klare, klokka var litt over åtte....... og så kom vi, Fenja og Menja. Til Emma Hjorth skole. Ingen tvil!




Kulturkontakten på skolen het Mette, og sammen med henne og kulturvertene ble planene for dagen lagt.


Menja ble glad da Mette viste oss gymsalen vi skulle være i. Vet dere hvorfor? Fordi Menja elsker alle strekene på gulvet. De røde og blå og gule og grønne strekene hjelper oss til å sette teltet vårt helt rett. - Jeg liker ikke ting på snei, nei , pleier hun å si. Det var en annen fin ting med den gymsalen også. Det var at den hadde dører rett ut til der hvor vi hadde tilhengeren vår med alle tingene. Ingen trapper eller heiser eller lange ganger. Før vi visste ordet av det hadde vi allle tingene våre inne og på plass. Så slappet vi av en laaaaang stund før gymsalen plutselig var full av 2. - og 3.klassinger. Da var det på tide med forestilling!

Etterpå hadde vi vikingverksted for 3.klasse. Kulturvertene hjalp oss - to hjalp til med kornet og kvernene, en hjalp Menja med å knytte kornposer og en hjalp meg med å synge "Drømte mik en drøm". Det var god hjelp!

Da skoledagen var omme kunne alle i 3.klasse kverne korn, tegne runer og synge en ekte vikingsang. Her er forresten Menja ved min "musikk-stasjon". Kjenner dere igjen alle instrumentene?

27. sep. 2010

Eiksmarka

Da vi kom til Eiksmarka barneskole lurte vi litt på om vi skulle tørre å gå inn. Det var jo ikke så rart - for som dere ser på bildet, så ser det jo ut som skolen har fått utslett, ikke sant? Menja syntes det var litt skummelt.


Men heldigvis så turte vi å gå nærmere.Og gjett hva vi fant ut? Skolen hadde jo bare pyntet seg! Men fine keramikkfliser i alle regnbuens farger.

Det er den fineste skoleveggen jeg har sett. Bare se hvordan det ser ut når man kommer helt nærme:





Skolen hadde mange andre overraskelser også. Ute på skoleplassen hørte vi noen rare lyder, som viste seg å komme fra en skulptur. Og på lærerværelset var veggene proppfulle med fine bilder og andre kunstverk.
Men selv om alle på Eiksmarka er vant til å se mye fint, så tror jeg de syntes at teltet vi satte opp i den lille gymsalen heller ikke var så verst. Med det store Fenrishodet med hoggtennene, med de fine tegningene av dame med skjegg og trampende katt og fjell med røtter og bjørnens redsel og fugl som spyttet og fisk som pustet... alt sammen som Menja har tegnet.

Vi spilte to forestillinger, for på denne skolen var det veldig mange 2.klassinger og 3.klassinger. Da vi var ferdige for dagen, så fikk vi hjelp av en hel 3.klasse til å pakke sammen og bære tingene ut. Da fikk vi også snakket med mange av elevene, og det var veldig hyggelig, ikke sant Menja?

Eiksmarka - beitemark med eik

Hvor er alle eiketrærne på Eiks mark? Ikke en eneste har jeg sett. Men det må ha vært mange der før i tiden, kanskje en hel skog. Hvorfor skulle ellers gården som Eiksmarka hørte til hete Eik? Og Eiksmarka, det var Eik sin mark, kanskje beitemark eller et jorde hvor det ble dyrket korn.

På Eik gård bodde det folk mange hundre år før vikingtiden. Kanskje det vokste en stor eik ved huset, et tuntre eller en stor eik på en haug.

Under den eika bodde nok gardvorden. Folk mente han var den aller første rydningsmannen på gården og forfar til hele slekten, som fortsatte å passe på gården etter at han var død. Gardvorden kunne ha mange navn: Haugbonde, tunkall, tuftekall, rudkall eller godbonde.

Det var viktig å stelle pent med gardvorden. Han måtte få god mat og godt drikke. Nybrygget mjød og den første melken etter kalvinga ble helt over røttene på treet, det ble satt ut skinke og rømmegraut og alt slikt som godt var, og det måtte ikke bråkes for mye utover kvelden.

Da Norge ble kristnet og folk sluttet å tro på de gamle gudene, ble gardvorden til fjøsnisse, han vesle med den røde lua som får graut på låven hver julekveld.

Visste du forresten at de første eikebladene kan spå om sommerværet? "Ask før eik gir steik. Eik før ask gir plask" Eller sånn:

"Spretter eik før ask,
får sommærn plask.
Spretter ask før eik,
blir sommærn bleik."

Den store eiken er fra Wikipedia, Nissen har Th. Kittelsen tegnet og eikebildet er fra en tysk flora fra 1796.

25. sep. 2010

Eik i lia - Tors tre


Er det fremdeles eiketrær på Eikeli? Det må ha vært mange der før, en hel li med eik. Og i den eikelia lå husmannsplassen Eikeli som hørte til Grav gård.

Jeg syns ikke jeg så noen eiketrær, forresten. Ihvertfall ikke noen sånne store gamle hule krokete eikestammer som har stått der i 1000 år, helt siden vikingtiden, kanskje med en skatt inni seg.

Det kan nemlig være skatter gjemt i slike hule eiketrær. Det er visst en stor eik et sted i Bærum hvor mestertyven Ole Høiland gjemte en skatt, kanskje den store skatten fra Norges Bank. Det hadde vært noe, å finne den!

Men den er kanskje borte nå. Veldig mange eiker er hugget ned og brukt til skipsbygging. Det kunne visst gå med opptil 200 eiketrær til bare ett skip. Vikingskip ble ofte bygd av eik for eikeveden er sterk og hard og tåler mye, til og med lynnedslag. Her er Fenja og jeg i et vikingskip på Lofotr, det er temmelig stort som du skjønner.


Det er nok på grunn av det med lynnedslagene at eiken er treet til selveste Tor med Hammeren! For når tordenguden kommer ramlende og skramlende over himmelen med geitebukkene Tanngnjost og Tanngrisne foran kjerra og det lyner og tordner som verst, da er det eiketrær lynene hans oftest slår ned i. Og eiketrærne er så sterke at de tåler lynene til Tor mye bedre enn alle andre trær.


Eikebildet er fra Wikipedia og vikingskipblidet er fra John Vedde. Det flotte frimerket med Tor er fra Færøyene.

24. sep. 2010

Eikeli

Da vi kom til Eikeli skole, skjønte vi ingenting. Hvorfor stod det en kjempestor bil i skolegården? Hvorfor var det mange voksne som bar inn massevis av kostymer til den lille gymsalen? Og hvorfor var det mange barn i skolegården som ikke hadde vært på skolen før? JO, det skulle være filminnspilling der. Vi møtte filmfolk, og skuespillere og statister som skulle være med i barnefilmen "Jørgen + Anne = Sant".  Dere har kanskje lest boka av Vigdis Hjorth? Nå blir det film! Og noen av scenene ble tatt opp på Eikeli skole, samtidig som vi - Fenja og Menja- hadde forestilling og vikingverksted.

Vi ble litt redde for om vi skulle forstyrre hverandre i løpet av dagen. Men det gikk bra. Vi var i store gymsal, og de som filmet slappet av i lille gymsal. Vi bråket nok mest, tror jeg. Det dundret i gulvet når vi gikk på gulvet i gymsalen, iallefall når jeg ( Fenja)  gikk. Jeg er jo den største og tyngste av oss - det er derfor jeg alltid går først når vi bærer kvernen.

Menja prøvde å liste seg rundt, så det ikke skulle bråke sånn. Det var ganske snilt av Menja, synes jeg.

Men Menja turte som vanlig ikke å legge armen sin i Fenrisulvens gap, enda vi hadde avtalt at hun skulle gjøre det. Heldigvis var det en av kulturvertene som turte det. På Eikeli var det nemlig også dyktige kulturverter som sørget for at vi hadde det bra på alle måter. Godt dere finnes, kulturverter!

Bærums Verk

Gjett om vi koste oss på Bærums Verk skole! For der var det mange lattermilde barn.... og da ble vi to ekstra tøysete også. I hvert fall Menja. Det husker sikkert dere som så på forestillingen vår.
Kristina tok bilder av oss mens vi spilte. Her ser dere at jeg snakker med dvergen:



Jeg lurer på hvor Menja var da? Hun gikk glipp av hele dvergen. Synd for henne, for han var jo litt av en type å møte på. Heldigvis kom Menja tilbake etterhvert. For selv om jeg krangler litt med henne, er jeg også veldig glad i Menja-vennen min! Vi to hører sammen, vi.

Kristina tok også bilde av vikingverkstedet vi hadde for 3.klasse senere på dagen. Her er Menjas "rune- og kornpose - stasjon":




... og her er min "slynge-bånd-stasjon":




3.klassingene fikk male korn til mel også. De fikk bruke både vår egen "Grotte-kvern" og en enda større kvern som vi har fått låne av en snill mann som heter Arne Juksemage:


Melet som ble malt ( ja, Menja, jeg sier MALT, selv om du alltid vil at vi skal si kvernet) det tok vi med oss hjem og lagde deilige kjeks av. Jeg har desverre allerede spist dem opp, for de var så gode.

Kulturvertene som hjalp oss hele dagen, var veldig snille og flinke. Enda de bare hadde vært kulturverter i tre uker, så kunne de sine saker, det er sikkert. Tusen takk for all hjelp fra dere, kulturverter!

Bærums Verk på Helgusetr

I gamle dager lå Bærums Verk skole like ved den digre, glovarme, buldrende masovnen hvor røyk og flammer veltet ut fra toppen og glødende jern rant ut fra bunnen. Litt av et sted å ha skole!

Verksskolen på Bærums Jernverk var en av de eldste almueskolene i landet, med fast skolemester fra 1773. Skolemester Ruge lærte elevene lesning og bibelhistorie og slo dem med spanskrør hvis ikke var stille og snille.


Nå ligger skolen på gamle Helset gård. Kanskje det var en viking som het Helgi som ryddet jorda og bygde seg langhus der for mer enn 1000 år siden? Eller kanskje det var bostedet til en vikingkvinne som het Helga?

I hvertfall fikk gården navnet Helgusetr - Helge eller Helga sin gård. Gårder med navn som slutter på -set ble kanskje ryddet i vikingtiden. Ordet -set henger sammen med ord som sete, sitte og seter og betyr bosted. Og Helgi, Helge og Helga betyr hellig, sunn eller heldig.

Masovnen på Bærums Verk er malt av den danske maleren Christian August Lorentzen rundt 1800.

21. sep. 2010

Blommenholm

Nå har Fenja og Menja vært på Blommenholm skole også. De fikk låne musikkrommet i 2.etasje til å være i hele skoledagen. De fleste tingene sine fikk de inn i heisen, men de lange teltstengene var det slett ikke plass til der. Heldigvis var det mange som hjalp dem med å bære. Fenja og Menja fikk rigget opp teltet sitt i tide og satt klare med ku-hornene sine da 2. og 3.klasse kom for å se på forestillingen deres. Som vanlig lagde vikingsøstrene rare lyder med hornene, så rare at en av guttene syntes det hørtes ut som en elefant! Kanskje han ble litt skuffet da han så at det ikke var noen elefant på musikkrommet? Men han og de andre fikk da se både ku og kjempe, ulv og guder - ikke så verst det heller. ....Og etterpå var det vikingverksted for 3.klasse. Det var mange flotte kornposer å se ved skoledagens slutt!

20. sep. 2010

Blommenholm - Oksehoved - Uxahǫfuð

Der hvor Blommenholm skole ligger var det en gård i gamle dager. Den ble kanskje ryddet for mer enn to tusen år siden, lenge før vikingtiden.

I vikingtiden het Blommenholm Oksehoved - eller Uxahǫfuð på gammelnorsk. Hvorfor den hete akkurat det vet ingen. Kanskje folk syntes åsen like ved lignet ryggen på en okse.

Oksehode var også navnet på et mål som ble brukt fra 1600-tallet når folk skulle kjøpe og selge slikt som olje og eddik og øl og vin og brennevin. Eller fisk. Ett oksehode var det samme som for eksempel 2 tønner fisk, 6 anker øl eller 240 potter brennevin. Eller 231,6 liter melk.

Vikingene fortalte om en gang Tor brukte et oksehode til agn. Det må ha vært bra agn, for Tor fisket nesten selve Midgardsormen opp av havet. Historien står i Hymiskviða. Du kan å lese den her.

Bildet er fra et gammelt islandsk manuskript fra 1700-tallet, herfra.

16. sep. 2010

Dal med lomme?

Lommedalen betyr ikke dal med lomme, nei. Det betyr dal med lom.

Lom er en rar fugl med lang hals og ben som sitter så langt ute på halen at den nesten ikke kan gå. Den spiser fisk og skriker så uhyggelig og sørgmodig. Det er nesten som den klynker eller roper om hjelp. I gamle dager trodde folk at den varslet ulykke. Navnet lom kommer fra gammelnorsk - lómr som betyr klynker eller klynking.

I Norge er det fire forskjellige slags lom-fugler. Vanligste er storlom som heter Gavia Arctica på latin. Det betyr "liten vannfugl som lever i arktiske områder". Og smålom som heter Gavia Stellata. Stella betyr stjerne på latin. Det passer bra, for om vinteren har smålommen hvite prikker som ligner stjerner på ryggen sin.

Er det lom i Lommedalen nå til dags, tro? I gamle dager var det i hvertfall massevis. Om det var storlom eller smålom vet jeg sannelig ikke. Men kanskje det er noen andre som vet det?

15. sep. 2010

Lommedalen!


Nå skal Fenja og Menja besøke alle barneskolene i Bærum - og den aller første skolen som fikk besøk av de to rare vikingene var Lommedalen skole. Der fikk de sette opp teltet sitt i den splitternye festsalen!  Så spilte de forestilling for 2. - og 3.klasse.

På bildet ser du Menja sammen med Margaret. Det er tidlig på morgenen,  så lyset ser nesten blått ut. Menja ble veldig glad da hun fikk se den fine salen som hun og Fenja skulle få være i!  Det var Margaret som tok i mot da de kom til skolen, og viste dem hvor de skulle sette alle tingene sine. Det er nemlig ganske mye å ha med seg på sånne skolebesøk.Alle som har sett forestillingen vet at det er litt av hvert som brukes underveis.  På Lommedalen hadde Fenja og Menja også med seg utstyr til vikingverksted for alle tredjeklassingene. Det var korn og ekstra kvern, det var trau og trekopper, hyssing og runer, kull og lin, garn og trelodd, tau og skinn... Tredjeklassingene lagde linposer med hemmelige runer og byggkorn inni, og med fin pynt av bånd som de hadde slindret. Og så kvernet de masse byggkorn til mel. Melet tok Fenja og Menja med seg hjem.

14. sep. 2010

Waldemarhøy i Ski

Fenja og Menja vandret lørdag 11.september  i duskregnet til vikingleiren på Waldemarhøy - der ventet det spente publikummere, både store og små. De hadde kommet til leiren for å være vikinger i anledning kulturminnedagen i Ski. Fenja og Menja fikk fortalt hva verden er laget av, før de vandret videre på vei mot verdens ende...