31. mai 2011

Kulturtorg i Dansens hus...


Se hvem som har sneket seg gjennom pipa og ned på Oslo kommunes kulturtorg i Dansens hus: Tordenguden Tor! Og ooops.....  der lurer jammen den rakkerfanten Loke! Typisk Loke, han vil alltid være der det skjer. Det er jo faktisk han som gjerne sørger for at ting skjer også, iallefall i de norønne mytene. Han setter i gang ting som ofte går riktig galt for gudene, og så må han sørge for å ordne opp igjen etterpå.

Sånn som når han overtalte de andre gudene til å la en ukjent byggmester lage mur rundt Åsgård. Han skulle ha sol, måne og Frøya som lønn, hvis han klarte å bygge muren i løpet av en vinter. Loke sa til de andre gudene at så fort kom han ikke til å klare det, så det var ingen fare for at de måtte betale ut den dyrebare lønna. Men så viste det seg at byggmesteren var en jotun med en helt utrolig sterk hest, Svadilfare.Hesten jobbet hardt, og dro fram kjempedigre steiner til muren hver natt. Da det bare var tre dager igjen av vinteren, var muren nesten helt ferdig. Gudene var ille ute, for de kunne jo ikke for noen pris gi fra seg Frøya, sol og måne. Siden det var Loke som hadde fått dem til å gå med på forslaget fra byggmesteren, så sa de til Loke at det var han som måtte finne en utvei.

Loke fant en utvei, som vanlig. Men en ganske uvanlig en: Han skapte seg om til ei hoppe - en damehest. Svadilfare var en hingst, som likte hoppa veldig godt. Så godt at han glemte å jobbe, og heller dro til skogs med Loke-hoppa. Og dermed ble ikke muren ferdig, og gudene fikk beholde både Frøya, sol og måne. Og hva skjedde med Loke? Jo, han så ikke gudene noe til på en stund. Ikke før han dukket opp med et lite føll, som han selv hadde født. Og siden Loke var moren, og Svadilfare var faren, så var det ikke noe vanlig føll. Det hadde åtte føtter og var den beste hesten blant guder og menn.  Det fikk navnet Sleipner, og ble Odins hest. Så fikk også denne Loke-historien en fin slutt!

Men tilbake til nåtiden:
Det var på Dansens hus i Oslo det skjedde i dag.  Og Loke hadde slett ingen ting med arrangementet å gjøre - og dermed ble det også vellykket. Alle vi som skal være med i Oslos kulturelle skolesekk neste skoleår var samlet og presenterte oss for lærere i Osloskolene.  Her ser dere Menja og meg, vi hadde tatt med oss litt av hvert fra forestillingen vår. Her gjaldt det nemlig å lokke skolene til å få lyst til å få besøk av nettopp oss. Forhåpentligvis klarte vi det. Vi snakket iallefall med veldig mange de timene kulturtorget varte.



Nå gleder vi oss til å kunne vandre rundt fra skole til skole i Oslo neste skoleår. Vi kommer til å vandre rundt i Vest-Agder også, og i Asker. Fra skole til skole, fra sted til sted. Damduridam!!

21. mai 2011

Nylenna

Audhumla! At hun aldri kan lære å oppføre seg. Til og med inne i skogen klarer hun ikke la være å løpe etter mennesker og slikke på dem. Heldigvis ble ikke familiene i Barnas Turlag som var på tur  på Nylenna i Oppegård redde i det hele tatt. Ikke for Audhumla, eller Ymer eller Loke eller noen ting. Kanskje det hjalp at de hadde lært litt vikingenes guder og jotner og mere til på veien inn til Nylenna? For dette var dagen da Menjas vikingsti ble innviet. Og de som gikk vikingstien, de lærte litt av hvert om nettop sånne ting. Det er blitt en kjempefin sti, Menja!

Her ser dere våre gode hjelpere denne vikingdagen i skogen. Arne Juksemage heter han som står med staven i hånda. Det er hans telt vikingene står foran.


Vi satte teaterteltet vårt ved siden av Arne Jukesmages telt. Været var strålende. Det hadde det vært lenge. Så lenge var det siden det hadde regnet at vi ikke fikk lov til å tenne bål  av brannvesenet. Vi forstod det godt, for det var knusktørt i skogen. Hadde vi tent  bål, kunne ilden lett ha spredt seg.  - Ja, det skulle tatt seg ut, sa Menja, tenk om vi hadde satt i gang en skogbrann så Nylenna ble som selve Muspelheim! 
(Muspelheim, det var det vikingene kalte den siden av det store tomme Ginnungagapet som hadde gnister og ild i seg. )




Takk til Barnas turlag og alle hjelperne våre som gjorde denne søndagen til en flott vikingdag i skogen!


9. mai 2011

Hvalstad - Vale sitt sted eller Hval-stedet?

Hva Hvalstad - eller Hvalsstaðir - egentlig betyr er det ingen som vet sikkert. Men gården kan ha fått navnet sitt fordi den lå på en fjellrygg som lignet ryggen på en hval.

Den kan også ha fått navnet sitt etter Vale, kanskje han som ryddet eller eide gården. Vale er et gammelt norrønt navn. Det fantes rundt 20 gårder i Asker med -stadir i navnet. De fleste hadde et guttenavn førs -stadir. På Hvalstadgården er det funnet flintflekker, en spydspiss fra et kastespyd fra eldre jernalder og økser fra stein- og jernalder, så det har vært folk der lenge!


I sagaene står det om to som het Vale eller Váli. Den ene var sønn av Loke Da gudene fanget Loke for å straffe ham forvandlet Vale seg til en ulv. Den andre Vale var sønn av Odin. Han hadde veldige krefter. Allerede som ettåring hevnet han drapet på Balder.


I Hymeskvida står det om hval. En gang var Tor på fisketur med jotnen Hyme. Da de hadde rodd helt ut til kanten av havet, dro Hyme opp et par hvaler. Tor syntes nok det var for småtterier å regne. Han kastet ut ankeret som krok med hodet til Hymes største okse til agn og med det fikk han selveste Midgardsormen på kroken. Da ble Hyme så redd at han hogg over snøret så ormen forsvant i dypet. Heldigvis!


Øverst Odins sønn Vale fra et islandsk manuskript fra 1680. I midten Tor og Hyme på fisketur, tegnet av islandske Ólafur Brynjúlfsson i 1760. Nederst hval fra Olaus Magnus sitt fantastiske Carta Marina fra 1539.

6. mai 2011

Hvalstad

Det var fredag 6.mai . Klokka var nøyaktig 09.33. Og her var Hvalstad skole!






Velkomsten var upåklagelig:  Kakao i til meg, kaffe til Menja, vann til begge og et stort fat med nybakte boller servert oss av et dobbelt sett med kulturverter!  Både de "gamle" erfarne vertene, og de nye som nå tar over som kulturverter på Hvalstad. Hyggelige og tjenestevillige alle sammen. Var det noe vi trengte hjelp til, så fikk vi det på flekken.




Kanskje det var sånn det føltes å være rik på vikingetida? For det er jo slik at de rikeste familiene hadde tjenere og treller. De hjalp til med alle slags ting på gården. Noen vikingbarn fikk til og med en trell i fødselsdagspresang. En trell var egentlig en slave. Noen ganger var det en som var tatt til fange av vikingene i et annet land. De ble tatt med på skipet og kom til Norge hvor de måtte jobbe og slite for dem som eide dem.  En som heter Arild Hauge, som kan veldig mye om vikinger, han skriver: " Trellene hadde ingen lovstiftede rettigheter. De ble sett på som eieren eiendom. De kunne kjøpes og selges og eieren kunne behandle dem som han eller hun ville.....Prisen var omtrent det samme som for et husdyr."  ( Les mer om vikingetiden på http://www.arild-hauge.com/)
 - Det er ikke noe hyggelig å høre at folk her i Norge hadde treller, sa Menja da vi snakket om det. Jeg er enig - og glad for at vi ikke har det sånn lenger. Da får det ikke hjelpe at vi må gjøre mange ting selv, iallefall når vi ikke blir vartet opp av snille kulturverter.

Forestillingen på Hvalstad skole var litt vemodig for Menja og meg. For det var den siste forestillingen i Asker for denne gang. Men vi håper å komme tilbake en gang - både til Hvalstad og til de andre skolene vi har vært på i denne turneen. 

Men først: En lang og god sommerferie.
Menja og jeg skal blant annet til Lofoten.
Og som dere ser, det er ikke så verst der
heller....



5. mai 2011

Hofstad skole



For en herlig vårdag på Hofstad skole!  Heggen blomstret, og det var Rusken-dag. Gjett om det blir fint ved Hofstad skole til 17.mai!

Men kulturvertene sviktet oss likevel ikke. De stilte omsorgsfullt  opp inne i gymsalen der vi skulle spille forestilling for de minste.

- Men hva er det? Menja hadde fått øye på noe som kulturvertene hadde lagt på matter og benker. Små skilt med tall og bokstaver.


Så skjønte vi det.  På Hofstad skole var de noen smartinger: Når klassene kom inn for å se på teater, så var det overhodet ikke noen tvil om hvor de skulle sette seg. Kulturvertene eller lærerne trengte ikke å si et ord om akkurat det , når det var lagt ut så fine skilt som sa hvor de skulle sitte.

Elevene satte seg fint ned på plass, og Menja og jeg blåste i hornene og ropte ut som vi pleier:

"Våkn opp folkens, om dere vil høre
sangene våre og gamle sagn "

Så var vi i gang med forestillingen.

Da skjedde det noe rart. Vi hadde faktisk tjuvstarta! For inn kommer det marsjerende en skoleklasse til. Da ble vi litt forskrekka. Men heldigvis var vi ikke kommet lenger i forestillingen enn at vi kunne begynne på nytt.  Og denne gangen kunne vi fortsette helt til vi var ferdige. Som vanlig koste vi oss skikkelig....

Takk for i dag, alle Hofstad-elever. Fint å møte dere alle sammen. En ekstra blomst ( tatt fra Hofstad skoles sceneteppe ) går til de hyggelige kulturvertene. Takk for hjelpen!



Hofstad - Hofstaðr, et sted med hov?

På Hofstad - Hofstaðr - har det kanskje vært et hov hvor vikingene ofret til gudene sine. Vi vet ikke om et hov var et sted eller et hus. Kanskje det har vært begge deler. Ofte var hovene knyttet til bygdens fornemste og mektigste mann. Hoff og hov kommer fra samme ord. Det er funnet tre gravhauger der og to eldgamle veier på Hofstaðr, så det var nok et viktig sted.

Vikingene blotet og ofret til gudene, for å styrke dem. De hadde gudebilder av tre som fikk mat og drikk satt fram til seg på faste dager. I Olav den helliges saga fortelles det om hvordan det gikk da kongen kom til Dale-Gudbrand på Hundorp, en av de mektigste hersene i Gudbrandsdalen på 1000-tallet for å få ham til å omvende seg til den nye guden:

Kong Olav avtalte møte med bøndene tidlig neste morgen, og da skulle også gudebildet av Tor bæres ut. Da møtet var satt spurte Dale-Gudbrand kongen hvor hans Gud var. Samtidig sto sola opp og kongen svarte: "Der kommer min Gud med stort lys". Da bøndene snudde seg for å se mot soloppgangen, slo Kolbein sterke til gudebildet så det sprakk og ut kom mus, øgler og ormer. Da de så dette tok Dale-Gudbrand og bøndene kristendommen.

De mektigste blant gudene var kanskje Odin, Tor, Frøya og Frøy. Frøy bodde i Alvheim. Det fikk han i gave for sin første tann. Han hadde to alver til tjenere, ekteparet Byggvir og Bejla. Av dvergene fikk Frøy skipet Skidbladne. Det kunne seile til lands og til vanns og gjennom luften, brettes sammen som en duk og legges i en pung, alle gudene fikk plass i det og det hadde alltid god vind. Han fikk også Gullinbuste, en gris med gullbust som for over land og hav med vogna hans og lyste i mørket. Frøy eide også hesten Blodughofi, "den med blodige hover". Og han eide et sverd som hogget av seg selv!

Øverst: Olav Tryggvason knuser hedenske gudebilder. Halfdan Egedius: «Kong Olav i Tors Hov» 1897, via wikipedia.
I midten: Trefigur av Frøy, funnet i Sverige, via Terra Buskerud - historieboka.no, her.
Nedrest: Odin, Tor og Frøy på billedteppe fra Skog i Hälsingland, fra slutten av 1000-tallet eller rundt 1100, via wikipedia.

4. mai 2011

Drengsrud - Dreng sin rydningsgård

Det var nok en mann som het Dreng som ryddet Drengsrud-gården. Dreng betyr "en ung og modig mann" og var et ganske vanlig guttenavn i Norge i middelalderen. I Danmark er en dreng en gutt.

Rud kommer fra rydning - det å rydde seg en gård. Mange gårder med navn som ender på -rud ble ryddet i middelalderen. Kanskje DReng var en trell som ble satt fri etter vikingtiden, da Norge ble kristnet, og som brøytet seg en liten rydning i utkanten av en storgård?

Det var en stor jobb å brøyte seg en gård. Du måtte rydde unna trær og busk og kratt, få vekk røtter og stein, pløye jorda og bygge deg hus, med bare nevene, øks, hakke og ard.

Men sagnet sier at Dreng Drengsrud var fryktelig sterk, så det var kanskje ikke svære jobben for ham. Folk kalte ham Drengsrudkjempen og han kunne løfte digre kampesteiner like lett som om de var småstein.

Dreng lå i strid med Tåbe Skauom på Skaugum-gården om hvor grensen mellom gårdene gikk. For å løse det ble de enige om å kaste noen digre steiner fra Drengsrud mot Skaugum. Den steinen som landet lengst unna skulle markere grensen mellom dem.

Hvor den steinen landet vet ikke jeg. Men den ligger der visst den dag i dag. Det sies også at Tåbe druknet i en myr som heter Tåbemyr. Deromkring spøker det har jeg hørt ...


Kanskje både Tåbe og Dreng var i slekt med de store og sterke jotnene fra Utgard? De v ar nok ikke så store som Utgards-Loke, eller Skryme som han også ble kalt - han som hadde en vott hvor Tor overnattet en gang sammen med Loke og menneskebarna Tjalve og Roskva. Du ser ham under her, og på haugen ved siden av ham står Tor og prøver å kakke ham i hodet med hammeren sin. Så store var de nok ikke, nei.

Øverst: Bonde som skjærer rug med sigd, fra The Tacuinum Sanitatis, en helse-håndbok fra middelalderen via wikipedia.
Skautrollet i midten: Th. Kittelsen, det ligner litt på Skaugumsåsen syns jeg.
Og nederst: Digre Utgard-Loke og lille Tor, Ludwig von Maydell 1842 via wikipedia.

Drengsrud

Se på elevene på Drengsrud skole som vi spilte for!
Hi,hi.... jeg bare tulla. For dette er jo slett ikke de
som vi møtte i dag, Menja og jeg. Jeg tok bare bilde
av et gammelt bilde jeg så på veggen på skolen.
Hvor gammelt det er, vet jeg ikke. Men det er iallefall ikke fra vikingtida. For da fantes det ikke skoler. Det betyr likevel ikke at barn ikke måtte lære seg ting. Det var nok ofte sånn at guttene lærte ting av faren sin og at jentene lærte ting av moren sin. Eller av andre voksne de kjente. Og fra de var ganske små så måtte de være med å jobbe sammen med resten av familien.




På Drengsrud var det lett å komme i godt humør. For det var flere ting enn gamle skolebilder på på veggene.
Se på denne fine teaterspillemannen som hang der så lur og glad! Kanskje det var den som fikk tordenguden Tor så glad og leken der han henger opp ned og venter på at Menja og jeg skal spille forestilling?



Elevene på Drengsrud lo godt og lenge da de møtte Menja og meg. Det var en fryd å spille for dem - vi koste oss riktig godt, ikke sant Menja? Her står Menja og ordner litt med de første menneskene - Ask og Embla - som ble skapt av gudene ved hjelp av en askestamme og en almestamme. Ellers fikk vi god hjelp til å ordne litt av hvert av de rutinerte kulturvertene på skolen. De kjente Menja fra før, så for henne var det ekstra hyggelig å møte dem igjen.


Se så fine de nye T-skjortene deres er!

Etter en fin dag på Drengsrud pakket vi og reiste videre. Sånn er det med oss, akkurat som vi synger i sangen vår: Vi vandrer omkring fra sted til sted.

Eller forresten...vandrer? Kanskje ikke alltid.... vi har jo heldigvis en bil til å hjelpe oss også. Takk for oss, Drengsrud skole!


Billingstad - Bilianstaðir

Det er ingen som vet hva det gamle navnet på Billingstad-gården -Bilianstaðir - egentlig betyr. Kanskje det var navnet til han som ryddet gården? Stedet til Bilian? Eller kanskje det kommer fra "billing" som visstnok var et gammelt ord for tvilling?
Uansett har det bodd folk på Billingstad lenge, for det er funnet både en steinalderøks og en eldgammel bronsespenne det.
De eldste stad- gårdene ble visst ryddet allerede på 400-tallet og var store og viktige gårder. Mange stad-gårder ble også ryddet i vikingtiden. Det finnes over 2000 stad-gårder i Norge. Men jeg tror ikke det er andre tvilling-gårder enn Billingstad.

Mon tro om det var mange tvillinger i vikingtiden? Kanskje Hugin og Munin - tanke og minne - ravnene til Odin, var tvillinger? Hver morgen fløy de ut i verden, så alt som skjedde og hørte alt som ble sagt og ingen ting kunne holdes hemmelig for dem. Om kvelden kom de tilbake og satte seg på skuldrene til Odin og fortalte ham alt de hadde sett og hørt. Det var nok på grunn av dem at ravneguden var så klok.

Og kanskje de tennerskjærende bukkene til Tor, Tanngrisner og Tanngnjost, de som dro vogna hans over himmelen når det var tordenvær og som kunne slaktes og spises igjen og igjen og være like levende dagen etter, kanskje de var tvillinger?

Snorre forteller om et par tvillingbrødre som begge het Halfdan. Den ene het Halfdan Svarte Haraldsson og den andre het Halfdan Hvite Haraldsson. Kanskje den ene hadde mørkt hår og den andre lyst hår. Ihvertfall het bestefaren deres også Halvdan Svarte og han var svart i håret.

Det virker litt upraktisk at begge hadde samme fornavn. Eller kanskje det var lurt, for når moren deres Åsa ropte Halvdan så kom begge løpende. Men tenk at begge het Halfdan som betyr "halvt dansk" - når faren deres var selveste Harald Hårfagre, han som ikke ville klippe håret sitt før han hadde fått samlet Norge til ett rike, den første kongen i Norge!

Øverst er Odin, tegnet av islandske Jakob Sigurðsson fra 1700-tallet, via Wikipedia.
Så Tor og bukkene fra Peter Madsens tegneserie Valhall via Dagsavisen.
Nederst er det Harald Hårfagre som mottar kongeriket fra sin fars hånd. Harald er nok han langhårete til høyre. Fra Flateyjarbók fra 1300-tallet via Wikimedia Commons.

3. mai 2011

Matprat på Billingstad



- Se så fint, ropte Menja da vi kom til Billingstad skole.  De har jo deler av et vikingskip i skolegården sin her!  Det var det store huskestativet hun mente. Jeg så det jeg også.  Snudd opp ned, så kunne det vært starten på byggingen av et vikingskip. Tenk så fint det hadde vært - om skolen kunne ha sitt eget kjempestore skip. Men jeg tror ikke de har tenkt å bygge et. For hvordan skulle de kunne bruke det, når ikke skolen ligger ved vannet ? Uansett var det et fint huskestativ!





På Billingstad spilte vi forestilling for 1, 2 og 3.klasse i gymsalen. Kulturvertene satte frem stoler, benker og matter,  og Menja og jeg satte opp teltet vårt. Etterpå tok vi oss en pust i bakken, og koste oss med te og kaffe som kulturvertene hadde kommet med i store kanner.  Takk skal dere ha, flinke kulturverter!

Jeg drakk te og spiste en banan. Egentlig er det ikke så veldig viking-aktig å spise bananer. Det var nok ingen her i vikingtida som visste hva en banan var for noe en gang. Den eneste frukten de hadde, var nok vill-epler. Ja, dere som så forestillingen, husker nok at selv gudinnen Idunn hadde fine epler! Riktignok magiske, men likevel...

Og så spiste de bær, akkurat som oss. 

Blåbær, jordbær, multer og tyttebær.
Sammen med byggmel kunne de koke tyttebær-
grøt.

Grønnsaker spiste vikingene ikke særlig mye av. Men de hadde en plante som heter kvann, som de brukte mye. Den dyrket de i egne kvanngårder. Løk var også mye brukt, for den ble sett på som symbol på kraft og fruktbarhet. Nepe ble muligens også dyrket.  Alt dette vet jeg, fordi det finnes en bok på nettet som vennen vår, Arne Juksemage har skrevet
om vikingmat. Du kan finne den her:
http://www.limnoan.no/Vikingmat.pdf


Jeg vet forresten noe om hva tordenguden Tor spiste:




I en gammel bok med vikingfortelling som heter Håbardsmål, sier nemlig Tor:  - Jeg er mett nok, jeg har spist sild og havre!  Sild og havre var nok ganske vanlig å spise for menneskene i vikingtiden.  Men at gudene spiste sild og havre, det hadde jeg ikke trodd. - Ikke jeg heller, sa Menja da jeg fortalte henne det. - Jeg må si at jeg foretrekker bananer. Det er jeg enig med henne i.

Etter forestillingen på Billingstad skole, kom det mange spennende spørsmål fra publikum. Et av dem klarte vi ikke å svare på. En gutt spurte: - Hvor mange viking-guder finnes det? Vi lovte å finne ut litt mer. Jeg vet fortsatt ikke helt nøyaktig hvor mange guder vikingene trodde på, men jeg har prøvd å telle igjennom alle jeg har hørt om. Til sammen ble det 25 stykker.

Er det noen som leser denne bloggen,  som klarer å finne navnet på enda flere?  Kanskje du, Menja?

2. mai 2011

Arnestad - stedet til Arne

Arnestad - eller Arnastadir som vikingene sa - er nok en gammel gård. Det er visst funnet en steinøks på gården og det er flere gravhauger der. Kanskje det fortsatt ligger en hauggammel vikingmann som het Arn i en av haugene?

Arne eller Arn var ihvertfall et vanlige navn i vikingtiden. Ørn betyr det. Det var også mange navn med -ørn i: Arngeir betyr ørn og spyd, Arnljot - ørn og lys, Arnold - ørn og makt, Arnstein - ørn og stein og Arnulv - ørn og ulv.

Vikingene mente ørnen Verfolne satt helt øverst i toppen av verdenstreet Yggdrasil og speidet utover verden. De trodde også at Hræsvelg, en kjempediger jotne i ørneham, holdt til på kanten av Jotunheimene, ved verdens ende. Når han slo med vingene sine bruste bølgene og vind og storm feide over verden. En annen jotne med ørneham var Tjatse som en gang fanget Idunn og fløy avgårde med både henne og eplene hennes.

Odin hadde også ørneham, den gangen han lurte til seg Suttungsmjøden, skaldedrikken som gjør folk og guder til diktere. Jotnen Suttung, også med ørneham, satte etter Odin. Men Odin var raskest, enda han hadde magen full av mjød. Da gudene i Åsgard så Odin komme flaksende, satte de frem kar på tunet som Odun spyttet mesteparten av mjøden ut i. Men fordi Suttung var like bak ham, måtte han sende den siste resten av mjøden ut gjennom bakenden. Det er den mjøden som alle og enhver kan få og som rimsmeder og toskeskalder super av.

Ørnen er fra Naumann: Naturgeschichte der Vögel Mitteleuropas (1905), Tjatse og Idunn: H. Theaker, 1920, Odin med Suttung bak seg: Ólafur Brynjúlfsson, 1760.

Arnestad



Gåte: Hva er rødt på grått og veldig mange?  Svar: Røde stoler på grått gulv på Arnestad skole som venter på 180 elever fra 1, 2, og 3 klasse!

- Vi har aldri spilt for så mange barn på en gang før, sa Menja da vi kom til skolen.  - Hvordan skal dette gå?
Det var egentlig ingen grunn til bekymring. For det var tydelig at elevene på Arnestad hadde vært publikum før. De tok godt i mot oss og satt stille og fint tett i tett på stoler, benker og matter. Det har faktisk vært mye mer bråkete andre steder med bare halvparten så mange barn. Takk derfor til alle som så oss på Arnestad: Dere var et flott publikum! Og en spesiell takk til kulturvertene for den store sjauejobben de måtte gjøre for å få alle på plass.

   

Her ser dere salen vi spilte i, og teltet vårt står allerede klart til forestilling. Det var helt spesielle malerier på veggene. Jeg gikk litt nærmere og tok et nærbilde av en bitteliten del av det ene maleriet.


Sånn så det ut. Det var et slags tre med fine blomster på.
Arnestad-elevene hadde også flotte trær med blomster
på i skolegården sin.



Jeg tok bilde av det også.  Skolegården på Arnestad var en av  
de vakreste jeg har sett. Heldige er de elevene som får gå nettopp her!



- Det var godt å spille teater på norsk igjen, sa Menja da vi reiste hjem på slutten av dagen. Det var jeg enig i . Borte bra, men hjemme best!  Denne dagen var en fin start på vår Asker-turne. Nå gleder vi oss bare til resten!