12. jul. 2012

Borrekaupangen 2012!

 Vi har nok en gang vært på marked i Borre - sammen med 750 andre vikinger og mange besøkende. En hel liten vikinglandsby bygges opp mellom skog og sjø og gamle, ærverdige gravhauger. 

- Så hyggelig at de ville ha oss til å spille teater for barna i år også, sa Menja fornøyd da vi hadde fått satt opp både teatertelt og sovetelt på amfi-plassen. Jeg var enig. Det var rart å tenke på at vi for to år siden hadde norsk premiere på Borre på akkurat den forestillingen som vi reiser rundt med denne sommeren.  Den gangen var vi spente på hvordan det skulle gå. Nå vet vi at det som oftest går bra. Det gjorde det på markedet i Borre i år også. Takk alle gode venner, i alle aldre, som smiler og ler og forteller oss at dere liker det vi holder på med!


På Borre var det også mange musikere som sørget for god stemning. Her snakker Menja med to vikinger som hadde kommet helt fra Australia for å spille.



Menja og jeg hadde dessuten gledet oss til å gå rundt og handle i de mange bodene på markedet. På Borre er det mulig å kjøpe det meste av vikingting, så vi vandret rundt med store øyne.... Menja er ekstra glad i se på vakre stoffer, - hun ser jo temmelig fornøyd ut, ikke sant?  Selv om jeg ikke vet om det er stoffene eller vår hyggelige, nye venninne som gjør at hun smiler så stort...

Menja er i grunnen ganske blid. Det gjør at det er så hyggelig å reise rundt sammen med henne. Når hun får deilig mat, f.eks., stråler hun. Her sitter hun utenfor vårt fine sovetelt med frokosten vår. Vi kjøpte et saxertelt i fjor, som vi er veldig fornøyd med. Stor plass inne, ikke så tunge stenger å frakte og forholdvis lett å sette opp. Iallefall om man kan det.
Vi har ikke satt det opp så mange ganger, så vi trenger hjelp. På Borre var det ikke vanskelig å få nyttige tips og hjelpende hender. Tusen takk, alle hjelpere...




Vi gleder oss til å komme tilbake til Borre i 2014 - vi har allerede sagt ja til å spille forestillingen vår. God vikingsommer til alle vi møtte i år!

9. jul. 2012

Borre i Westarfolda

Borre ligger i Vestfold, området vest for Folden. Folden var det gamle navnet på Ytre Oslofjord og her bodde mektige og rike folk i vikingtiden. Oslofjorden ble kalt Viken. Noen mener at vikinger egentlig var "folk fra Viken". Eller kanskje "sjørøvere fra Viken"...


Skal tro hva Borre-navnet kommer av? Kan det være Borro kongsgård som Snorre nevner som ga navn til Borre prestegård og kommunen? Eller kan det komme fra orrfugl og Orretuft som var et gammelt navn på prestegården?

Uansett, i Borre og Vestfold har det vært gravlagt folk i etpar tusen år! Sju store hauger og tre store røyser er det visst der enna, og oppimot 30 mindre gravhauger, mange fra yngre jernalder og vikingtiden.


Første gang vi hører om Vestfold er i frankiske riksannaler eller årbøker fra 813. På den tiden var Carolus Magnus blitt kronet til tysk-romersk keiser av paven i Rom, på selveste 1. juledag i år 800, og regjerte over store deler av Europa. Det er han som også kalles Karl den store eller Charlemagne og som levde fra 742 til 814.

Under ser vi keiser Karl i samtale med sønnen sin, Pippin med pukkelryggen. Han som sitter sammen med dem er kanskje Einhard, skriveren til keiseren, som skrev historien om Karl den stores liv, Vita Karoli Magni rundt 830.
Ifølge Einhard lærte keiseren først å lese da han var blitt voksen. Han lærte aldri helt å skrive og håndskriften hans var visst ganske dårlig, men likevel pleide han å ha en tavle og griffel under hodeputen. Det var ganske vanlig på den tiden at til og med konger ikke kunne skrive. Etter Karl den store har vi fått "karolingiske minuskler".


Så var det i året 813 at Karls sendebud dro for å møte de danske kongene Harald Klakk og Reginfred som regjerte i Viken. "Men kongene var ikke hjemme," sier annalene, "de var reist til Vestfold" - ad Westarfoldam - "med en hær, et område som ligger ytterst mot nordvest i deres rike, nord for Brittannia, hvor fyrster og folk nektet dem lydighet".

Man kan lure på hvem de opprørske fyrstene i Vestfold var! Kanskje de er gravlagt i noen av de store haugene? Det ligger ihvertfall konger der. Snorre sier at både kong Øystein Fret og kong Halvdan Gavmilde og Matille skal være lagt i Borrehaug.

Øystein Fret var sønn av Halvdan Kvitbein, den første av Ynglingeætten som slo seg ned i Norge. Ynglingeætten stammet fra selveste Njord og Yngve-Frøy. Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike var av Ynglingeætt - ihvertfall hvis vi skal tro Tjodolf av Kvine, Þjóðolfr enn hvinverski, som var skald hos Harald Hårfagre.

Fretr betyr fis eller fjert eller promp. Så han var vel fæl til å fjerte, kong Øystein, siden han fikk et sånt tilnavn. En gang dro han på plyndringsferd til Varna på den andre siden av fjorden, i Østfold. Der røvet med seg alle slags skatter, klær, husgeråd og husdyr, og la fra land.

På den tiden styrte Skjold på Varna. Skjold skal ha vært en stor trollmann. Da han kom ned til stranda med en uordnet flokk menn og så Øystein Fret sitt skip langt fra land, blåste i den sammenknyttete kappen sin som en fløyte og veivet med den i luften. Bommen på Øysteins skip begynte å slenge og slo kongen over bord. Så ble han gravlagt i Borre.
Sønnen hans Halvdan ble kalt den Gavmilde og Matille. Han var raus med lønninger og ga like mye gullpenger som andre ga saløpenger, men han var gjerrig på maten. Halvdan døde på av sykdom - på sotteseng - og ble gravlagt i Borre. Så sier ihvertfall sagaen, og det er jammen en god historie!

Bilder: Kart over Viken fra middelalderen, tegnet av Finn Bjørklid, etter Ivar Refsdal, Norges historie fremstillet for det norske folk I-2. Kristiania: Aschehoug, 1910.
Borrehaug, via Borreminne.
Karl den store og Pippin med pukkelryggen er en kopi fra 10. århundre, laget etter en original fra mellom 829 og 836, i Fulda for Eberhard von Friaul.
Vignettene som viser Øystein Fret og Halvdan Gavmilde og Matilles død er laget av Gerhard Munthe til Ynglingesagaen, Snorre Sturlaśon, J.M. Stenersen & Co, 1899. Alle untatt haugen via wikimedia commons.