20. sep. 2016

Ses igjen i januar!







Eide!


- Se, høstblader! Menja og jeg var utenfor den siste skolen på turen vår denne gangen, og plutselig skjønte vi at det slett ikke var sommer mer. For når vi finner gule blader, da er ubønnhørlig høsten her.  Men vi likte det ikke...


Uansett: Vi var kommet til Eide skole, og vi hadde en jobb å gjøre! Først fant vi ut hvilket hus vi skulle spille forestilling i, der var det - bak klatrestativet!


Vi gikk inn, og der var det en vegg full av fugler som hadde samlet seg i flokk - kanskje de også hadde funnet ut at det var høst og hadde tenkt å fly sydover ? 


Så fant vi døra til gymsalen. Denne gymsalen hadde faktisk et flott navn: Kastellheia.


Inne i Kastellheia satte vi opp teltet vårt,  - vi fikk god hjelp fra de store elevene på skolen til å bære inn. Før forestillingen for de minste hadde vi også litt tid med de store, slik at vi kunne fortelle hverandre litt om det vi visste om vikingtid. Elevene og læreren på Eide  visste mye mer enn Menja og meg om spor etter vikingtiden i Homborsund,  i nærheten av skolen. Takk for både hjelp og kunnskap! 


Her er Menja foran teltet vårt. Men, hva er det hun putter i munnen, mon tro? 


Å nei, ikke nå igjen! Menja elsker å leke at hun har sverd i munnen, akkurat slik Fenrisulven fikk da han hadde spist opp hånda til Tyr. Men Menja har heldigvis ikke noe sverd i munnen. Det er faktisk kull hun pleier å putte i munnen, det er derfor hun ofte ser så svart ut i ansiktet... Det dumme med å ha kull i munnen, er at det er kul umulig å forstå hva hun sier da. Ofte må jeg ha hjelp av elevene for å forstå henne, det skjedde faktsk også på Eide skole. 

Ellers er jo Menja en veldig fin søster å ha. Noe av det fineste med henne er at hun er så hjelpsom. Hun vil alltid hjelpe til. Hun hjalp også til da jeg hadde spørrekonkurranse med elevene som så forestillingen vår på Eide. Hun gjør så godt hun kan, men det er ikke alltid at det hjelper så mye at hun hjelper til, desverre. For eksempel da hun skulle tegne en mann i lufta. Da så det ut som om hun tegnet en kasse med en fotball på!  På scenen i gymsalen var det faktisk noen sånne kasser, så det ble veldig forvirrende: 



Heldigvis var det en ordentlig mann i salen også , så barna fikk hjelp til svaret sitt etter hvert. Tusen takk for det, kjære Menja!

Takk til alle barn og voksne på Eide skole også. Det var hyggelig å være hos dere, og litt vemodig å reise fra dere. For nå er det flere måneder til vi skal besøke elever og lærere på skoler i Aust-Agder igjen.




15. sep. 2016

Holviga skole!

Vi har lagt Arendal kommune bak oss, og nå i dag var vi i en ny kommune: Grimstad. Kommunen har et flott kommunevåpen med en seilskute på, og det passer bra, for her har vi sett mye hav og mange båter. Skolen vi reiste til i morges het Holviga, og Menja og jeg skulle spille i Holvigahallen. Det var en kjempesvær hall, som vi var nødt til å dele opp med en skillevegg for ikke å drukne helt i det store rommet.

Vi ble møtt ved døra av snille Berit, som både viste oss til rette, sørget for å få opp skilleveggen og hentet kaffe til Menja og te til meg ( akkurat det vi ønsket oss).




Sånn så det ut da vi hadde fått opp teltet vårt:


Vi spilte to forestillinger i Holviga, begge to for 1 - 4 klasse. Mellom de to forestillingene hadde vi en ganske lang pause. Været var så fint ute, at vi tok med oss brettet fra Berit og satte oss til ute på en fjellknaus rett utenfor hallen. Det angret vi ikke på! Sola var varm og lufta frisk, og vi fikk nye krefter til dagens siste forestilling.  



Det var noen fine trær utenfor hallen, noe jeg også fortalte smeden fra Svartalvheim om da han kom og spurte etter røtter. Jeg mente at han kunne ta med seg noen røtter fra disse trærne og bruke når han skulle lage lenke til Fenris. Men nei da, det ville han ikke. Han ville bare ha røtter fra fjell, sa han. Mon tro om det er røtter under det fjellet Menja og jeg sitter på? Iallefall hadde elevene fra Holviga funnet fine fjellrøtter som de hadde med seg i lommene sine og kastet til smeden. Heldigvis. Smeden ble glad, og han fikk laget ferdig lenken til Fenris. 


Vi hadde en fin dag på Holviga skole - hjertelig takk for oss! 




14. sep. 2016

Asdal skole!


Asdal skole stod det på et skilt foran noen store bygninger. Jepp! Vi var fremme. Det var her vi skulle spille 2 forestillinger i dag. Vi fikk hjelp til å lesse av og få inn tingene våre, og så var det ikke lenge før teltet vårt stod klart til forestilling.


Sånn så det ut fra høyt oppe i amfiet. Mange elever lurte nok på hvordan det så ut bak teppene våre. Vanligvis får ingen gå bak. Det fikk de ikke i dag heller. Men her er et bilde som viser litt av det som er å finne bak den grå dvergedøren:


Her finner vi blant annet Tor med Hammeren opp ned, og vår nyeste rekvisitt: Fisken Nemo! Han ble kjøpt i Arendal i går, og ligger forventningsfull og spent foran sin aller første forestilling. Egentlig pleier vi å ha med en ekte, stinkende tørrfisk, men tørrfisken vår fikk små, ekle dyr i seg, og vi måtte kaste den i det vi reiste avgårde til Aust-Agder. Vi ville jo gjerne ha med en fisk, så vi har vært på jakt etter en på denne turen. Så ble det altså Nemo som fikk være med. Det han gjør i forestillingen vet alle elevene fra  1- 4 klasse på Asdal skole: Han hopper høyt i været i det dvergesmeden smir lenke til Fenrisulven. Den inneholder jo blant annet fiskepust, og det er derfor fisken skal hoppe over tverrliggeren sammen med kvinneskjegget, fuglene som spytter, fjellets røtter, katten som tramper og bjørnen som har mistet redselen sin.  Elevene på Asdal likte veldig godt at Nemo var med, det hørte vi på kommentarene som kom da de kjente ham igjen. Bra premiere, Nemo!!

Dagen i dag var nok en fantastisk sol-dag på sørlandet, enda det er midten av september. Menja og jeg var ute mens vi ventet på første forestilling, og her er Menja i solskinnet i det hun gjør sine siste forberedelser:


Foran oss, på asfalten, skinte også sola. Faktisk. Ja, bare se her - sånn så det ut i skolegården på Asdal skole:



Jeg er med på bildet jeg også. Ser dere det?

Tusen takk, alle blide elever på Asdal skole, - takk for en hyggelig dag hos dere!





13. sep. 2016

Strømme oppvekstsenter!



Det er fortsatt sommer her i Arendal, og utenfor Strømme oppvekstsenter var rødkløveren fortsatt frodig og vakker.   Her ser dere det vi så da vi kom. Skolen er ny og ganske spesiell. Da vi kom ordnet rektor og to vaktmestre med å ta vekk den ene veggen i gymsalen, og vips kunne alle elevene sitte i en trapp og se på når Menja og jeg spilte forestilling.







Menja og jeg spilte en forestilling på denne fine skolen, og fikk masse god hjelp til både å bære inn sakene våre og å pakke ned.  Det skulle man kanskje ikke tro, om man ser på denne selfien som vi tok når vi var ferdige med å spille. Vi ser jo helt ferdige ut vi også!  - Det var jammen det rareste bildet vi har av oss, sa Menja da hun så det. Og jeg er enig. Men det er det eneste bildet vi har av oss fra Strømme, så da får det duge på bloggen. 

Det er ikke bare vi som ser litt gamle ut etterhvert. Mye av utstyret vårt begynner å bli ganske slitt etter mange år på veien.  Men banneret vårt er ikke slitent ennå, det er fortsatt like fint som da Menja sydde det. Ikke sant? 


Takk for oss, Strømme oppvekstsenter!

Damduridam - Rykene skole!



Menja og jeg er så glade - for vi vandrer omkring fra sted til sted igjen, Denne gangen har vi reist til Aust-Agder, og den aller første skolen vi besøkte var Rykene skole i Arendal kommune. Der møtte vi alle elevene fra  1- 4 klasse, og det var  SÅ fint å møte så mange glade barn.

Selv ble vi ekstra  glade allerede da vi kom til skolen , for aldri har vi sett finere tegninger på en skolevegg noen gang. Her er litt av det vi så:


Noen merkelige typer ( nesten like rare som oss, sa Menja)...


En opp- ned Pinnochio...


og  - i alle dager - dette må jo være Fenris-ulven!!  Da vi så den, så skjønte vi at vi var kommet til rett sted.

Vi satte opp teltet vårt  på en, to tre  -  pyntet det så godt vi kunne med fargerike stoffer og bånd...


.. og spilte to forestillinger i en ryken(d)e fart!

Takk for oss, alle små og store på Rykene skole - vi kommer gjerne igjen en annen gang!