19. feb. 2014

Drøbak Montesorri skole



Hva i all verden holder Menja på med her?  Jo, hun prater med selveste rektor på Drøbak Montesorri skole, Cecilie!  Cecilie var med 3. trinn da de hadde besøk av oss i allrommet med verksted og vikinghistorie denne torsdagen.  Allrommet var ganske lite, og Menja og jeg var redde for at vi ikke rommet var stort nok  til teltet vårt, skinnene våre og verksted-stasjonene.  Men både rektor og elevene og alt vi hadde med oss fikk heldigvis plass til slutt! Det er kanskje derfor Menja og Cecilie er så blide?


Det var en veldig hyggelig, liten gjeng med 3.klasssinger vi fikk møte denne dagen. De største elevene på skolen var på tur til Kongsberg og stod på ski, og hadde det sikkert gøy med det. Men vi så at 3.trinn også koste seg denne dagen, og det fortalte de oss til slutt også. Det er veldig hyggelig når vi får høre av noen at det er den fineste skoledagen de har hatt...

Elevene hadde allerede lært seg ganske mye om vikinger og vikingtid, og det gjorde det ekstra morsomt å få spørsmål og kommentar fra dem. Takk for fine innspill og stort engasjement! 







Drøbak skole




Så var turen kommet til Drøbak skole. Vi skulle være i et møterom med teppe på gulvet, så vi lurte litt på hvordan det skulle gå. For som alle som har møtt oss i skolesekken vet, så søler vi en del med korn og mel....




Og hvordan skulle det gå med "korn og kvern" -stasjonen, der hvor alle på 3. trinn skulle få lære seg å male mel på de to kvernene våre?  Heldigvis gikk det over all forventning. På Drøbak skole var alle flinke til å bruke kostene flittig, og holde seg på kuskinnet som vi pleier å legge under kvernene våre. Bra jobba!


Drøbak er en liten by som ligger ved Oslofjorden. Selve skolen ligger ikke rett ved fjorden, men inngangspartiet er som dere ser på bildet her pyntet med måker og båter og fisk. Så Menja og jeg skjønte at vi var kommet til en skole ved kysten.  Det fikk meg til å tenke på en av gudene som vikingene trodde på, nemlig Njord. Han hadde nok likt seg her. For Njord trives best ved havet, og elsker å høre sjøens brus og måkenes skrik. Han er nemlig selveste havguden! 

Takk for hyggelig velkomst, lydhørt publikum og topp innsats på vikingverkstedet. Og sist, men ikke minst - super hjelp fra kulturvertene gjennom hele dagen.  Kulturvertene som vi har møtt på alle Frogn-skolene har virkelig stått på for å hjelpe oss, og det setter vi stor pris på.  






Dyrløkkeåsen


Kulturvertene som møtte oss denne tirsdagen i februar  hadde flotte T-skjorter! Og koppene vi fikk med te og kaffe var også flotte....  



Dyrløkkeåsen! 

Med det navnet på skolen, så var det ikke så rart at vi tittet rundt etter både dyr og løkker. Og hva fant vi? Vi  fant flotte løkker av tau hengende på sidene av den fine hallen vi hadde forestilling og verksted i...




Men dyrene, hvor var de? Vi så ingen, hverken inne i hallen eller utenfor...


Men vi brukte iallefall ting som var laget av dyr. Da elevene på 3.trinn kom inn i hallen for å høre fortellingen vår, så fikk de sitte på saueskinnsfellene våre.  Inne i teltet vårt fikk de sitte på kuskinnet. Der fikk også  alle elevene prøve okseskinnstrommen og de fikk slå med elghornet på det store oksehornet. Noen fikk til og med tid til å prøve reinskinnstrommen min! 


Takk til alle vi møtte på Dyrløkkeåsen - vi kommer gjerne tilbake til dere...



( P.S: På dette bildet bruker vi også noe laget av et dyr - tuuuut! )

8. feb. 2014

Skedsmo 2014

Denne vinteren har vi vært i Skedsmo også. Der har vi vært før og da skrev vi dette:
"Skedsmo = Skeidismor = Hestekampsletta. Kommunevåpen har bilde av tre hester i villt løp! Navnet Skedsmo kommer fra Skeiðismór som betyr hestekampsletta. For 1000 år siden, eller mer, var det ville hestekamper på slettene der hvor Skedsmo kirke ligger nå. I vikingtiden var det ofte hesteskeid samtidig med de store festene for de gamle gudene.


Hestekamper - hesteskeid - har det vært i Norge i mange hundre år, kanskje helt fra 500-tallet. I vikingtiden var det hestekamper samtidig med blot og fester for for de gamle gudene, Tor og Odin og Frøy og Frøya.

På tegningen fra eldgammel svensk stein er det hestekamp - ”hestavíg” - mellem to hingster. De sloss nok om en hoppe som begge gjerne vil parre seg med. De sparker og biter og vrinsker stygt, og de gir seg ikke før det flyter blod og den den ikke greier mer, stygt skadet. Eierne egger dem til kamp med pisk og ”heststafr” - hestestav - eller ”skeidstang” i hendene og passer på så de ikke rømmer.


I gravhaugene ved Sten -Tærund er det funnet utstyr til hester. Rundt 40 hauger skal det visst være ved Sten -Tærud. I en av dem var det et flott skrin med beslag. I skrinet var det to spenner, seks glassperler og et smykke med graveringer. Kanskje var det selve bygdekongen, hersen på Huseby, som ble gravlagt i den haugen?

Da raumerne på Romerike hadde blitt "banket til bedring" i et stort slag i 1022 og omvendt til kristendommen, ble det bygget kirke på Huseby. Raumerne måtte slutte å blote og tro på Tor og Odin og det ble strengt forbudt å spise hestekjøtt. Men hestekamper fortsatte mange steder i Norge helt til slutten av 1800-talle - til stor underholdning for bygdefolket og til god hjelp for å finne de sterkeste og beste hestene som fikk bli far til nye hester.

Skal tro hvordan Odins hest Sleipner hadde greid seg i sånne hestekamper - den som hadde åtte bein og var sterkest i verden, den som kunne løpe like godt over land og vann og gjennom luften, som var sønn av den digre jotunhesten Svadilfare og hadde luringen Loke til mor!


Og når vi snakker om jotner: I gamle dager lå det en diger stein like ved Skedsmo kirke. Noen mener at det var en jotne som kastet den fordi han ikke likte kirkeklokkene. Heldigvis bommet han. Han var nok stor, den jotnen, for han sto med ett bein på Hauglifjellet og det andre beinet på Vardåsen! Noen mener at steinen var en eldgammel offerstein. Og det er den steinen som har gitt navn til Sten-Tærud skole."

Øverst: Skedsmo kommunevåpen. Så hestestenen ved Häggeby kirke i Uppland i Sverige. Og nederst Skedsmo-jotnen som jeg har tegnet.

Nes i Akershus 2014

Det var kjempehyggelig å komme tilbake til Nes-skolene igjen! Og enda har vi tre skoler vi skal tilbake til etter vinterferien. Her kommer det vi skrev om Nes i fjor:

"Nes i Akershus - Store Nes som de ofte sa før i tiden - har navn etter en eldgammel gård på neset der hvor de to store elvene Glomma og Vorma møtes. Kommunevåpenet ser ut som en Y laget av tre tømmerstokker. De blir liksom fløtet nedover elvene, gjennom store skoger og over fine grønne frodige jorder, akkurat sånn som det er i Nes.


Vorma kommer av norrønt Varma som betyr "den varme". Det er nok fordi elva ofte er isfri om vinteren. Når det er flom er Vorma den elva i Norge som har mest vann. Glomma kommer fra Gláma. Det kan bety "den blekblå, den som skinner svakt og blekt". Men det kommer nok heller av glaumr som betyr "bråk" - altså "elva som larmer og bråker".

Før ble Nesgården kalt Raumnes. Raumr betyr "dunder og larm". Det var nok Glomma og Vorma som dundret og larmet og ikke de mektige raumarene som bodde på Raumnes og ellers i raumarenes rike,  Raumariki, det som kalles Romerike nå for tiden. På Raumneset lå Disen - gudinne-enga - og Ullershov - Ull sitt hov. Etter vikingtiden, rundt år 1100, ble det bygget kirke der, slik det ofte ble når den nye guden overtok etter de gamle.


Ull var litt av en kar: stor og flott og kjekk og pen og sterk og staut. Han var flink på jakt og i kamp med alle slags våpen og særlig med pil og bue, og i alle slags idretter og tvekamp. Og ingen var bedre enn Ull ski! Han ble kalt skigud, buegud, jaktgud og skjoldgud, og når vikinger skulle i strid var det ofte Ull de ba om hjelp.

Huset til Ull het Ydalir, Barlinddalen. Der vokste det barlind, det aller beste treslaget til å lage buer av. På norrønt betyr ýr både barlind og bue. Barlindrunen YR er den siste i den yngre futharken, runealfabetet som vikingene brukte. Og Eo eller ë er barlindrunen i den eldre futharken fra før vikingtiden.



Jeg  vet ikke om noen av de tre stokkene i Y-en i kommunevåpenet i Nes er barlind. De er vel helst gran, for det er nesten ikke barlind igjen i skogene våre i forhold til hva det var i vikingtiden. Barlind kan bli diger og eldgammel, oppimot 1000 år, og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.    


Ull må ha vært en viktig gud. En gang skal han ha styrt i Åsgård i 10 år mens Odin var borte. Kanskje var han en mye eldre gud enn Odin, fra tiden før vikingtiden, før Odin fikk plassen som den viktigste. Ihvertfall er det mange flere steder i Norge som har navn etter Ull enn etter Odin - sånn som Ullershov."

Bilder: Nes Akershus kommunevåpen. Runer fra Store norske leksikon. Ullr fra islandsk manuskript Olafur Brynjulfsson 1760, via Wikimedia Commons. Barlind fra Flora von Deutchland, Österreich und Schweiz, 1885, Wikimedia Commons.

6. feb. 2014

Sogsti skole i Frogn


Å være kulturvert kan være slitsomt. Sjauing, rydding, kaffekoking, å forsvare gymsalen med sverd og skjold....   Det siste er nok ikke så veldig vanlig. Men når vi - Fenja og Menja - kommer på besøk, så kan det faktisk skje. Bare se på bildet her.  Takk for hjelpen, snille kulturverter!! ( Egentlig var det ikke nødvendig med noe forsvar, men en av de morsomme tingene ved å være kulturvert er at man kan komme til å få prøve litt av hvert...) 


Sogsti skole var moderne og ganske ny, og gymsalen var et fint sted å være.  


Da tredje trinn hadde fått på seg kappene sine og fikk lov til å komme inn i gymsalen, ble de møtt med fløytespill og en gymsal fylt med musikk-vikingtelt-stasjon, runestasjon og korn-og kvern-stasjon. Sånn hadde de aldri sett gymsalen sin før! 

Det var veldig fint å møte elevene på Sogsti. De hadde forberedt seg godt, bedre enn de fleste. For første gang møtte vi en gjeng som kunne hele historien om Kong Frode, Grottekverna og Fenja og Menja  og hvordan havet ble salt.  Men jeg tror ikke de hadde hørt den akkurat sånn som vi fortalte den.... 

Vi var i veldig godt humør da vi rigget ned etter to forestillinger og to verksteder på Sogsti. 


- Takk for en fin dag - 

Heer!


Det er slett ikke verst å komme på jobb i den kulturelle skolesekken når snille kulturverter kommer med rykende varm drikke og søte Twist! 

Etter å ha fått hjelp til å få inn tingene våre var det godt å ta seg en fem-minutters pust i bakken før vi rigget ferdig for å være klare til å i mot 50 forventningsfulle grønne-, brune-  og hvit-vikinger fra 3. trinn. 

Vi håper de hadde en fin dag sammen med oss med fortelling og verksted. I alle fall hadde Menja og jeg det hyggelig. Jeg var så forkjølet at stemmen min nesten hørtes ut som en kråke, men det gjorde ikke noe. I musikk-teltet ble det sunget så fint som bare det, for Heer-elevene var raske til å herme og å lære seg sangen.

 "Drømte meg en drøm i natt, om silke og er lik pel", sang de.  Det er jo en litt rar tekst. For hva i all verden  betyr " er lik pel" ? 

Vi vet ikke hva det betyr, men jeg tror det betyr "herlig pels". Akkurat like herlig saueskinnspels som  den fine lyre-sekken min er laget av. Innvendig er lyresekken faktisk foret med ekte, rød silke. Så jeg trenger ikke drømme om det en gang - jeg har både silke og pels!  


Elevene koste seg  mens de satt på herlig pels denne dagen  - og det gjorde Menja og jeg også .
Takk for oss, Heer...



2. feb. 2014

Kjeller




"En himmel full av stjerner"..... Ser dere den fine bakgrunnen vi hadde for kvernstasjonen vår på Kjeller skole?  På den lille scenen i skolens samlingssal fikk elevene på 2. trinn male sitt eget byggmel under "stjernehimmelen"...  Det må ha vært veldig inspirerende, for de lagde veldig mye mel på kort tid!  

Vi hadde to forestillinger og verksteder på Kjeller denne torsdagen. Skolen var ny og fin, og samlingsalen var et fint sted å være.  Kulturverter hjalp oss med å bære inn, og noen andre elever bar ut for oss da vi var ferdige. Vi fikk også hjelp av to vaktmestere til å tatt ned gardinene i salen så ikke alle de andre elevene skulle få se hva vi vikinger holdt på med. Tusen takk til dere alle! 







Asak skole



Da vi skulle til Asak skole, følte Menja og jeg oss nesten hjemme. For Asak er jo et skikkelig vikingnavn!   Og det betyr noe sånt som "guden Tors kjøring". Men det var faktisk min, "Fenjas kjøring", som fikk oss dit! Og det fine Tor-ansiktet som Menja har laget og som dere ser bilde av her, hadde vi heller ikke tatt med oss...

Det første vi så, var et gammelt, hvitt skolehus. Hmmm, dette var jammen en liten skole, tenkte vi. 




Men der tok vi feil. For bak gamleskolen tittet det fram en stor og flott og fjong skolebygning til! 


Vi fikk en fin, ny  gymsal å være i. Der hadde vi det fint, for det var slettes ikke en sånn gymsal der alt vi sa forsvant i gjalling og bråk. Og elevene på Asak var heller ikke buldrete og bråkete som når Tor med Hammeren kommer kjørende ( så de levde ikke opp til navnet på skolen, heldigvis...) 

På Asak fikk vi hjelp av tre lærere - og alle var menn. Det var faktisk spesielt for oss som reiser så mye rundt på skoler. Vi møter som oftest damer. 

 Vi har ingen bilder av lærermennene. Heller ikke av kulturvertene som hjalp oss inn og ut med tingene våre. Men vi har bilde av noe vi fikk av de snille kulturvertene. Frukt! 


Takk, for forfriskende frukt og en særdeles hyggelig dag på Asak! 


Sagdalen i Skedsmo


Ny uke - nye utfordringer! Utfordringene den morgenen vi ankom Sagdalen var et skikkelig ruske-vinter-vær med snøføyke og glatte veier, pluss at vi skulle være i en gymsal laaaangt unna inngangen der vi lastet av. Jeg var dessuten litt sjaber etter en ukes sykdom, og det var tidlig, tidlig  morgen.  Hvordan skulle vi greie dette?

Heldigvis, vi ble reddet av en tralle og en gjeng med hjelpsomme kulturverter. De hjalp oss sammen med Marit kulturkontakt med å få tingene våre dit de skulle. Så kom de med skolebrød og  deilig varm drikke til oss...




Det gjorde godt!  De hjalp oss til og med å rigge, slik at det ganske snart var klart til at 2. trinn kunne innta en litt annerledes gymsal enn de var vant til. Med kvernstasjon, runestasjon og musikktelt. Akkurat sånn så det ut fra scenen, der Menja og jeg hadde klærne våre:




Kultuvertene hjalp med kappene til elevene, og noen av dem  deltok også på det første verkstedet vi hadde. Det var nyttig, både på runestasjonen og kvernstasjonen. Tusen takk, flinke og snille kulturverter - dere var gull verdt!!!

Sagdalen skole er stor, med mange elever på 2.trinn. Vi hadde tilsammen 4 forestillinger og verksteder, fordelt på to dager. Heldigvis fikk vi lagre tingene våre i et lagerrom ved siden av gymsalen om natten i mellom de to dagene. Det sparte oss mye sjauing.

Elevene på Sagdalen koste seg med forestilling og verksted, og vi koste oss vi også. Etterhvert følte vi oss rett og slett hjemme på denne store skolen i Strømmen! Og hver dag fikk vi frisk salat til lunsj - det har vi aldri fått før.

Det var en stor jobb å rigge oss ned igjen etter siste forestilling, men da dukket det opp kulturvert-hjelpere igjen.Tusen takk!