21. sep. 2012

Kringsjå skole

- Jeg er Odin, og jeg har bare ett øye, sier Odin i forestillingen vår.

Her er han!  Lett å kjenne igjen, ikke sant?

Det er Kristian fra 6. klasse som holder ham, og det er rett før forestillingen på Kringsjå skole skal begynne. Kristian og læreren hans, Trygve, hjalp oss inn med alle tingene våre. Takk skal dere ha, begge to. Både for hjelpen før og etter forestillingen. Selv om vi - Fenja og Menja - er noen sterke jotunsøstre, så setter vi jammen pris på litt hjelp. Særlig når vi har vært på turne en stund, slik som vi hadde da vi var på Kringsjå. Det var rett og slett aller siste forestilling for denne gangen, og vi hadde en lang hjemreise foran oss etter at vi hadde vinket farvel til barna på denne skolen.

På Kringsjå spilte vi for 1, 2, 3 og 4 klasse, så det ble mange elever og lærere samlet i gymsalen på en gang. Ikke alle så like godt, desverre. Men heldigvis fikk de bakerste lov å reise seg for å se bedre. For vi vil jo veldig gjerne at alle ser hva som skjer!

Forestillingen gikk fint. Iallefall synes jeg og Menja det. Jo, forresten, vi VET at noen av barna også likte den. For det fortalte de oss da de traff oss i skolegården mens vi holdt på å legge alle sakene våre i bilen. Både Menja og jeg er svake for ros, så det satte vi selvsagt stor pris på...

Vi satte også stor pris på alt Ellen Margrete gjorde for oss, både da vi kom og da vi skulle dra. Vi fikk te og kaffe, og noen deilige kjeks. Her ser dere henne på lærerværelset etter forestillingen. Hun viser frem et flott kart av området rundt skolen. Det spesielle med kartet er at det er et vevd teppe. Fint, ikke sant?



Det har vært morsomt å være på turne i skolesekken i Vest-Agder i disse to septemberukene. Vi elsker "det blide Sørland", og har mange gode minner fra alle skolene vi har besøkt.




Med dette bildet av det flotte tuntreet i skolegården på Kringsjå skole sier vi takk for oss for denne gangen. Vi kommer gjerne tilbake!

19. sep. 2012

Ve skole

 
- Vi vandrer omkring fra sted til sted, synger vi i sangen vår. Med oss har vi også  alltid kua Audhumla. På Ve skole hadde de noen gardiner i inngangspartiet som passet veldig godt til oss. For hvem er det som vandrer rundt  her - det må da være Audhumla m/ venner?
 
Iallefall gjorde gardinene oss i veldig godt humør da vi ankom skolen og skulle rigge alt utstyret vårt. Det gjorde dette skiltet også:
 
 
 
.... og denne fine vimpelen....

 
.... og denne hyggelige læreren - Anita - som er kulturkontakt og tok så godt i mot oss ....

 
..... og de hjelpsomme kulturvertene fra 5. klasse som hjalp oss både ut og inn av musikkrommet. De feide til og med opp alt kornet Grotte hadde sølt på gulvet!
 

Vi hadde et hyggelig møte med  1 - 4 klasse på Ve. Det var nesten synd at det var midt i spisetida da vi var ferdige med forestillingen, for det var mange som hadde spørsmål de ikke fikk svar på. Noen få rakk å spørre oss, og det var veldig spennende spørsmål. En gutt  spurte for eksempel om fessingen til Fenja, en "vikingbærepose" som hun har brodert jotnen Mokkurkalve på. Fenja fortalte hele historien om den store Mokkurkalve som ble så redd at han tissa på seg, noe som gjorde at han forsvant, for han var jo laget av leire. Mens andre hadde spørsmål om Fenris, -  om hvordan han fikk i seg mat, og om hvordan han døde. Fine spørsmål var de, alle sammen.
 
Dessuten fulgte publikum godt med - faktisk bedre enn Menja, for de husket at vi hadde brukt opp tre Grotte-spørsmål allerede da vi hadde lyst til å spørre Grotte om hvor lenge Fenris kom til å sitte med sverdet i munnen sin.
 
Så kjære alle på Ve - takk for en fin formiddag sammen med dere! 
 


18. sep. 2012

Øvre Slettheia skole

Velkommen til Øvre Slettheia skole stod det på et fint skilt med masse regndråper på da vi ankom i dag. For det regnet skikkelig i dag morges, det var så vidt det var mulig å ta bilder utenfor skolen.  Inne var det litt enklere. Her ser dere  Hans- Petter som tok i mot oss da vi kom og som var sjefen for matter, benker og stoler til alle elevene og lærerne på skolen denne dagen. For Øvre Slettheia skole er en  1 - 4 skole, og derfor fikk alle de 94 elevene lov til å være med på forestillingen vår.  Dere ser også skolens logo på bildet  - et ekorn!


 
Vikingene likte også ekorn.  De fortalte hverandre ofte om ekornet Ratatosk - et lite, raskt ekorn som bodde i det store treet Yggdrasil som stod midt i Åsgård der gudene bodde. Ratatosk hadde jobben med å løpe opp og ned mellom grenene i treet og gi beskjeder. For det var jo ingen mobiltelefoner i vikinggudeverden, og da var ekornet godt å ha....
 
Øvre Slettheia skole virket som en fin skole å gå på,  syntes Menja og jeg. Den var ny og fin, bare to år gammel. Og så hadde den så fine mål: Lek, læring og vennskap.
 
 
 
 
Forestillingen vår var kanskje litt av alle de tre ordene. Den er ganske full av lek, for vi tuller mye. Iallefall Menja.... Men vi håper også at alle lærer litt av oss om vikingtiden og hvordan vikingene trodde at verden var. Dessuten ser nok alle at Menja og jeg er veldig gode venner, selv om vi ikke alltid er enige. For det trenger man jo ikke å være,  - det er jo ikke nødvendig å bli uvenner for det.  Jeg er iallefall veldig glad i Menja!
 
 
Dette fine bildet fra forestillingen vår fant vi på skolens hjemmeside. Det var hyggelig å se, for det er jo så sjelden vi ser oss selv..- Håper de synes det er greit at vi legger det i bloggen vår, sa Menja da hun så det. Og det håper jeg også. Hvis ikke, så håper jeg de sier fra...
 
Publikum på Øvre Slettheia skole var full av undring, latter og glede. Dessuten  spurte de noen vanskelige og fine spørsmål til slutt som nok bare Grotte klarer å svare på. Synd at kverna allerede hadde svart på tre spørsmål...... Vi får spørre den en annen dag!
 
 
 
- Takk for oss -

17. sep. 2012

Holum skole

 
 

Vi ankom Holum skole i Mandal kommune en strålende vakker høstmorgen. I sol!  Men som det øverste  bildet viser, på Holum var skolegården stengt med det stort gjerde. For her var det anleggsarbeid, og før helgen var det lagt ny asfalt. Så akkurat på denne skolen var det ikke mulig å kjøre fram til gymsalen, her måtte vi bære en liten bit. Heldigvis fikk vi god hjelp til å bære inn av inspektøren på skolen. Takk!



Her ser dere litt fra den gamle asfalten utenfor skolegjerdet.  Legg merke til det gule bladet... et av mange bevis på at høsten nå har kommet til Sørlandet.

Det tok litt tid å komme seg på plass, men vi rakk det heldigvis denne gangen også .Utrolig hvordan det går hver eneste gang, egentlig. Vi vet å få opp dampen når vi må, Menja og jeg.

1, 2 og 3. klasse var også fulle av energi. Enda de måtte se forestillingen vår når de egentlig skulle ha spist maten sin, så holdt de ut. Ja, mere enn det: De var veldig aktive og blide og spørrelystne. Blide var lærerne også, og de delte villig  kvinneskjegget sitt og hjalp oss på mange måter. Modige Marit, for eksempel, tro til da Menja fikk kalde føtter og ikke turte å legge hånda i Fenrisulvens gap. Hun var faktisk like modig som guden Tyr! Og det sier ikke så lite... Det står det respekt av !


 


16. sep. 2012

Liknes skole



Hva i all verden? En båt skylt på land i skolegården? Neppe. Den var langt fra Kvina - elven som har gitt Kvinesdal sitt navn - denne båten utenfor Liknes skole.

Vi spilte to forestillinger på Liknes. Først for 1 - 3 klassinger fra Liknes skole, og så for 1 - 3 klassinger som var kommet fra Austerdalen, Feda og Kvinlog.  Fint å møte dere, alle sammen!

Årnes skole



Denne koselige bygningen er faktisk en skole. En fin, liten barneskole, - Årnes. Med en veldig hyggelig rektor som hjalp oss inn, og mange trivelige elever som  hjalp oss og lo av oss og spurte oss mange spennende spørsmål. Og som dere ser, denne dagen var til og med været bra!

Etter en hyggelig formiddag på Årnes, forlot vi Lyngdal kommune og satte kursen mot Kvinesdal.
Takk for oss!

Å!



Å - en ku! Det var det første som møtte oss da vi kom til Å barneskole. Vi som reiser rundt med en ku i bagasjen, ble jo selvsagt ekstra oppglødde av dette synet. Var det en velkommen-hilsen til urkua Audhumla? Neppe. For Å ligger jo i Lyngdal kommune. Og de har en ku i kommunevåpnet sitt. Som er oppslått på Lyngdalshallen, der vi hadde vår forestilling denne onsdagen. Uansett grunn: Flott var den!

 
Inne i den store hallen møtte vi Hege, som hjalp oss på alle måter. Det var veldig hyggelig å spille for elevene på Å, så vi koste oss skikkelig. Takk for oss !
 
 
P.S     Rart å tenke på at vi for en måned siden var på et annet sted som het Å, - Å i Lofoten.  Det er  1.650 kilometer i mellom de to å-ene....
 
 

Ime skole








På Ime skole ved Mandal møtte vi smil som skinte som solen! Både på veggen - og inne i gymsalen der vi ble tatt i mot av blide Torborg.



Det var forresten mange blide barn på Ime også, særlig når Menja satte i gang med ablegøyene sine. Og sist, men ikke minst: Smil smitter! Så gjett hvordan Menja og jeg så ut da vi dro videre igjen?

15. sep. 2012

Trondenes!


Vi så mye nytt og rart på vikingfestivalene vi var på i sommer....








Men den slikkende  Audhumla kjente jeg godt fra før!  Hush!!!



Vi avsluttet vikingsommerturen vår med Barnas Vikingfestival på Trondenes, i Harstad. Der hadde vi vært en gang før, og det var trivelig å komme tilbake dit igjen. Det er ikke så mange vikinger der, og det er egentlig fint, for da blir vi bedre kjent med de som er der. I år ble vi kjent med nordmenn, russere, islendinger og til og med en forteller fra Shetland.





Det var mange som så på oss spille teater.



Kjempen Ymer levde farlig, for på Trondenes var det mange krigere!




Noen gikk vikingstien .....






... andre kvernet mel....



Og Menja laget fine armbåndspremier.

Takk for en fin vikingsommer!

 

Lofoten!


Vi elsker Lofoten! Derfor var det nok en gang fantastisk å være med på vikingfestivalen ved Lofotr vikingmuseum på Vestvågøy nå i sommer.  Her føler vi oss hjemme i sol, regn og storm...



Her redder vi teltet vårt en stormfull dag. Vi måtte bære det til båt-huset,  og spille teater inne  i steden for ute.



Det gikk jo det også ! Takk til Inger som tok bildene av oss denne dagen...



Men både vi og gudene likte oss nok best ute ....eller hva, Loke?



Selv om det kunne være litt slitsom noen ganger, det også. Dette bildet er tatt under avslutningen av vikingfestivalen. Regnet silte ned, og vi bar og vi bar og vi bar kverna...

12. sep. 2012

Stiklestad!

Som i fjor, så dro Menja og jeg til Stiklestad i slutten av juli. Der var det Olsok-dager og mye som skjedde, og vi var så heldige at vi ble invitert til å spille forestilling og ha korn- og runeverksted  i Stiklastadir. Stiklastadir er en vikinglandsby med omreisende markedsvikinger, i tillegg til at det er bygget et stort og flott langhus der.

Her er noen av Senja ( John Veddes )  bilder fra årets Stiklestadir-marked: