5. apr. 2012

Møllergata - gate med mølle

Møllergata er den gata som går til mølla. I Møllergata har folk gått og ridd og kjørt kjerrer med kornlass og melsekker til og fra mølla ved Nedre Foss i mange hundre år. Ved Nedre Foss lå det eldste vadestedet i Akerselva og den første brua. Elva var dyp nok til å ro opp til fossen, og det var her den første kverna lå på 1200-tallet. Helt til 1985 ble det malt korn til mel ved Nedre Foss.

Det har vært kverner i 3-4000 år, fra folk begynte å dyrke korn. De første kvernene var skubbekverner: to steiner, en flat stein, kanskje med en grop, og en mindre rund som ble gnidd mot den flate så kornet ble knust.


Fra rundt 400-tallet begynte folk å bruke håndkverner, sånne som Grottekverna vår, med to runde steiner oppå hverandre. De kalles kalles dreiekverner. Den øverste steinen, løperen, må dreies rundt med håndkraft oppå den underste, liggeren, for å knuse kornet. Det er en svær jobb!

Rundt slutten av vikingtiden fant noen opp vannhjulet. Da kunne kraften fra vannet drive kvernsteinen rundt og det gikk det mye fortere og lettere å male kornet til mel. Det var nok en sånn bekkekvern som lå i fossen på Foss-gården på 1200-tallet. Det var klosteret på Hovedøya som eide den, så det var kanskje ikke gratis å få malt kornet sitt der.

Etter reformasjonen i 1537 overtok kongen kvernen på Nedre Foss. Da ble den krongods og ble kalt Kongens Mølle. I 1651 fikk "...en gaard kaldet Foss, med hossliggende Quern och Saugmölle" kongelig privilegium - enerett - til å male alt korn for alle gårder innen 1/4 mils avstand fra byen. Det var ikke gratis å få malt kornet sitt, men mel måtte du ha, ellers fikk du ikke mat. Jeg husker en sang fra jeg var liten. Det andre verset var fryktelig trist, syntes jeg:

Kvernhuset dypt nedi bakkene står.
Fossen den bruser, og hjulene går.
Stenene dreier seg langsomt omkring,
Knuser litt korn for hver eneste sving.

Halvor han kommer med sekken på rygg.
”Kan jeg få male litt havre og bygg?
Hjemme i stuen der sitter de små.
Har ingen velling, nå gråter de så”.

Mølleren nikker og sier som så:
”Kom skal vi male, og mel skal du få”.
Halvor han bukker og går seg en tur.
Sitter i skogen og sover en lur.

Kvernen den maler og melet han får.
Halvor tar sekken på ryggen og går.
Barna der hjemme de danser så glad.
Nå får de velling, og nå blir det bra.

I 1723 var det to møller og åtte kverner på Nedre Foss. En mølle er mye større enn en kvern. Den kan ha store møllesteiner på flere hundre kilo. Møllesteiner og kvernsteiner ble hugget ut av fjellet. Best er en steinsort som heter granatglimmerskifer. I vikingtiden ble norske kvernsteiner solgt til mange land i Europa. Den steinen som ble bundet fast til St. Hallvard - han som er på Oslos byvåpen - den må vel ha vært en kvernstein?


Kvernbildet har John Vedde tatt. Vannhjul, manuskript fra 1220-1230. -Olaus Magmnus kvern fra De nordiske folkenes historie 1555, herfra. Mølleren i arbeid, gravering fra 1600-tallet, J. Amman, Project Gutenberg, herfra. Til slutt Oslo byvåpen via wikimedia commons.

1. apr. 2012

Møllergata skole



Dagen startet bra. Møllergata skole lå og badet i sola - akkurat som et slott, ikke sant? Men det var ikke noe slott.  Som jeg sa til Menja, - "Dette er en skole! "

Det ser man jo på skiltene rundt bygningen også. Kanskje det er Menja og meg som det er bilde av på skiltet? Jeg går først, for jeg er størst....         Bildet av skiltet er tatt utenfor Møllergata skole, og det kjenner nok alle elevene på skolen igjen.





Men hvor er tok vi bilde av dette skiltet, mon tro?
Det er tatt utenfor en skole i en liten landsby i Frankrike! For det er sant som vi synger i sangen vår: "Vi vandrer omkring fra sted til sted". For omtrent et år siden, så spilte vi forestilling for barna i denne landsbyen. Og selv om landsbyskolen der var mye mindre enn Møllergata skole, så var egentlig ikke barna så veldig ulike hverandre.  Dessuten gjorde Menja akkurat den samme tabben i Frankrike som på Møllergata, hun glemte at det ikke var lov å jukse på skoler....


Men hjelpe var det lov til, - det har man stort sett alltid lov til, heldigvis. På Møllergata skole møtte vi for eksempel en veldig hjelpsom assisterende rektor, og ikke minst vaktmester Ferdi. Ferdi hjalp oss å bære opp og ned alle tingene våre til gymsalen i 2. etasje,  og han hjalp Menja da hun ikke turte å legge hånden sin i Fenrisulvens gap likevel. Hjelpsom, sterk og modig - dere på Møllergata er jammen heldige som har en sånn vaktmester.

Takk til både voksne og barn på skolen. Forestillingen på Møllergata var den siste forestillingen i turneen vår for denne gang. På 21 dager har vi spilt 33 forestillinger for tilsammen over 3000 Oslo-elever!

Det føles lenge siden vi var på Toppåsen skole, som var den første skolen vi spilte på. Her ser dere et bilde som ble tatt av oss da, av lærer Torkjell den 2.mars.


Nå skal vi ta oss en velfortjent påskehvil, begge to.

Så vandrer vi avgårde  igjen i juni, for da står alle vikingmarkedene for tur. Vi skal til Hemnes i Akershus, til Borre i Vestfold, til Stiklestad i Trøndelag, til Lofoten i Nordland og til Trondenes i Troms. 

Kanskje vi ser igjen noen av dere da?