29. mars 2012

Stovner skole


Stovner skole lå og badet i sol-lyset, da vi kom dit tidlig på morgenen i dag.  Vi kjente ingen, og visste heller ikke hvor vi skulle. Hvordan skulle dette gå, mon tro?

 

 
Det gikk helt flott! En time etterpå stod teltet vårt klar til forestilling i gymsalen. Menja og jeg hadde fått bærehjelp og hjelp til å sette på plass alle tingene våre.  Matter, benker og stoler var satt fram .  Så nå var alt klart til at 4. trinn kunne komme på forestilling.

- Skulle nesten tro de har lest "Håvamål", sa vi til hverandre.
Hávamál er en samling gudedikt  som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet.
Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og hvilke råd det sies han gav til vikingene som trodde på ham. De som så forestillingen vår, husker ham nok. Det var den guden som bare hadde ett øye. Det andre øyet hadde han gitt bort for å kunne drikke av en brønn som gjorde ham ekstra klok.


I "Håvamål" står det at man skal ta godt vare på gjester som kommer.  For eksempel: "Eld trenger han som inn er kommet, og er kald om kne" og  "Vatn og håndkle og vennlige ord trenger mannen før måltid; gjestfritt sinn vil han gjerne møte".....

Vi møtte mange gjestfrie sinn på Stovner skole, det var både jeg og Menja enige om. Vi fikk blant annet kaffe og te i fine skolekrus:


Mange har sikkert hørt at vikingene var krigerske og ville. Men det var ikke bare slik. Gjestfrihet og hjelpsomhet var viktig for dem. De satte sin ære i å hjelpe vennene sine og slekten sin. De fortalte hverandre også historier om Odins sønn, som het Balder. Balder var ekstra vis og hjelpsom. Han bar tilnavnet “den gode” og var en gud alle likte.

- Balder hadde passet inn på Stovner skole, sa Menja fornøyd da vi stod ute i sola igjen etter å ha spilt forestilling. Jeg var enig. Balder ville likt seg sammen med alle som hjalp oss på ulikt vis:  Noah, Håkon, Oskar og alle andre 4.klassinger, 5.klassinger og 7.klassinger som tok i et tak for oss i dag. Vi tok bilder av noen av dere, men glemte helt å klarere bruken på kontoret etterpå, slik vi hadde lovt. Så selv om bildene ble fine, så får vi klare oss med dette  bildet uten mennesker på. Her er haugen med tingene våre som elevene bar helt ut til bilen vår da vi skulle reise hjem igjen:


Tusen takk for all hjelp og gjestfrihet!  Vi - Fenja og Menja - må videre. For, som det står i Håvamål:  " Ta farvel, ikke vær på gjesting  støtt på samme sted".

Så vi synger igjen:
Vi vandrer omkring fra sted til sted - Damduridam! ( hikk!)



28. mars 2012

Stovner med stubber

Stovner-navnet kommer ordet stufnar som betyr trestubber. En stofn er en trestubbe på norrønt. Stovnergården ble sikkert ryddet et sted med mange trestubber, kanskje en gang på 1200-tallet.

Men det kan ha bodd vært folk der før den tid. Det er funnet eldgamle gravrøyser i området. Og på Fossumberget like bak Øvre Fossum gård er skålgroper hugget inn i fjellet, fra bronsealderen eller eldre jernalder - lenge før vikingtiden.

Den gamle allfarveien mellom Oslo og Romerike, Tjodgata, gikk over Stovner. Romerike betyr raumarenes rike og der bodde det mektige høvdinger i vikingtiden. Da Norge ble kristnet og pilegrimer begynte å vandre til Olav den helliges grav i Nidaros, var det den vegen mange tok. Oldtidsveien kalles den i dag. Her står det mer om Tjodgata.


På Stovner snakket vi om hvem som var den eldste av gudene. Odin var barnebarnet til Bure som Audhumla slikket frem, så det var nok ham. Bure fikk en sønn som het Bor. Han ble kjærest med Bestla og de ble foreldrene til Odin. Bestla var datteren til jotnen Bortorn, så Odin var egentlig halvt jotne. Det sies at Bestla var søsteren til Mime, han som byttet til seg øyet til Odin mot at Odin fikk drikke av visdomsbrønnen.

Odin hadde to brødre som het Vilje og Ve. Det var de tre brødrene som lagde Ask og Embla, de første menneskene, av to trestokker de fant på en strand. Og det var de tre brødrene som drepte kjempen Ymer og lagde verden av ham. De la kjempen som et lokk over det store tomrommet Ginnungagapet. Blodet hans ble til sjøer og hav. Og skallen hans ble til himmelhvelvingen, holdt oppe av de fire dvergene Nordre, Søndre, Østre og Vestre. Kanskje de står der ennå, en i hver himmelretning - nord, syd, øst og vest?

Bildet øverst: Olaus Magnus' tegning av to pilegrimer med pilgrimsstav, hatt, veske og drikkeflaske, fra Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, via borreminne. Så Audhumla som slikker frem Bure, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Så Odin som vandringsmann av Georg von Rosen 1886, begge via wikimedia commons.

Karlsrud skole


Dette vakre treet stod ved Karlsrud skole. Da jeg så det, tenkte jeg på at vikingene ofte hadde et eget tuntre på gårdene sine. Ja, til og med gudene hadde et tuntre der de bodde, i Åsgård. - Dette er sikkert tuntreet til skolen, sa Menja da jeg viste henne treet på Karlsrud. Og snart blir det grønt og fint!




Det var ikke bare enkelt å finne ut hvor vi skulle spille forestilling  på Karlsrud skole, men ved hjelp av kart og en liten telefon til lærer Bo, så fant vi inngangen til gymsalen.  Inngang nr 5 - her kommer vi!

Vi fikk hjelp til å rigge av tre uheldige 9.klassinger. De var uheldige fordi de hadde skader eller sykdom som gjorde at de ikke kunne ha utegym sammen med de andre i klassen sin. Så da fikk de jobben med å hjelpe oss i steden for. Men vi håper at Herman, Guro og Natthaphong ikke hadde det så verst sammen med oss... Vi syntes iallefall det var fint å møte dere og takker så mye for hjelpen!

Vi hadde det også strålende sammen med alle på 3. og 4. trinn på Karlsrud skole. Det ble en forestilling med mye latter og energi, og det ble det ikke minst takket være vårt fine publikum. Heldigvis hadde de både en svært sterk lærer som kunne gi fra seg fjellrøtter til Fenrislenken, og en svært modig lærer som turte å legge hånda i Fenrisulvens gap da Menja plutselig ikke turte det like vel.  Dessuten var det mange modige og kloke barn i publikum, som både hentet bjørneredsel til lenken og kom med fine spørsmål til slutt. Ett av spørsmålene var sånn: Hvorfor kunne dere ikke bare be Grotte om å få ett spørsmål til? Det var jo egentlig temmelig lurt. Men da måtte vi ha brukt det spørsmålet i stedenfor ett av de tre vi spurte om i forestillingen:

1. Hva er verden laget av?



Her var svaret: Ymer!


2. Hvordan er kua Audhumla?

Her ser vi henne!

eller
3. Kan vi få se viking-guder?



Her er guden som kom først!

Hvilket av disse spørsmålene  skulle vi ha kutta ut, mon tro? Det tror jeg Menja og jeg må tenke litt på til neste forestilling....Den blir på Stovner barneskole i morgen, og det gleder vi oss til.

Men i dag: Takk for oss, Karlsrud skole!



27. mars 2012

Karlsrud, Karl sin rydning på Lambrit sin seter

Karlsrud kommer av navnet Karl og rud som betyr rydningsgård - altså gården til Karl. Karlsrud var visst husmannsplass under Sæter gård. I 1611 flyttet det en tysk soldat dit. Han het Lambert eller Lambrit og etter det ble gården kalt Lambertseter.

Karlsrud het visst Kolsrud en gang i tiden. Om det var Karl eller Koll som ryddet Karlsrudgården er ikke godt å si. Koll kan kanskje bety svart. Kolbjørn betyr ihvertfall svart bjørn. Karl betyr fri mann - en mann som ingen eier. Det er et flott navn syns jeg.

I Rigstula - Rigs sang - fortelles det om den første mannen som het Karl. Det var den gangen guden Heimdall kalte seg Rig og vandret omkring på jorden. Han kom til tre hus: en fattig stue, en fin hall og en flott sal.

Etter ni måneder ble det født et guttebarn i hvert av de tre husene og Rig var far til alle tre. Kona i den fattige stua som het Edda - det betyr oldemor - fikk Trell. Kona i hallen het Amma - bestemor - og ble mor til Karl. Og hun i den flotte salen som het Mor fikk Jarl. Han ble far til en sønn som het Kon ungr - som betyr konge. Amma og Karl så kanskje ut som på bildet under. Her på kan du lese mer om bonden i vikingtiden.

Sånn hadde det seg at Heimdall ble stamfar til alle stendene eller gruppene av folk i vikingsamfunnet: trellene som var slaver, karlene som var frie bønder, jarlene som var adelsmenn og kongene.


Heimdall trengte mindre søvn enn en fugl. Han kunne se femti mil avgårde, både natt og dag, han kunne høre gresset gro på engene og ullen vokse på sauene. Det var derfor han fikk jobben med å vokte Bifrost, broen mellom gudenes og menneskenes verden, så ingen jotner kom over.

Den ene enden av Bifrost var ved Heimdalls bolig Himminbjorg. Den andre flyttet på seg, så ingen kunne vite hvor den var. Hvis det ble fare på ferde skulle Heimdall varsle gudene med hornet sitt, Gjallarhorn. Bifrost betyr den bevrende broen. Noen sier den er regnbuen.

Tegningen øverst er Heimdall med Gjallarhornet fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet, via wikimedia commons. I midten tegning lånt fra historienet.no. Nederst Heimdall tegnet av Johan Thomas Lundbye 1907, via wikimedia commons.

Høyenhall, en høy hall?

Høyenhall må vel bety en høy hall - en høy festsal? Eller en hall som ligger høyt og flott? Før var det visst navnet på en løkke, et jordstykke, hvor Norges største frukthage lå rundt 1850. Høyenhall skole ligger egentlig på Manglerud som kommer av Magnarud. Ordet magn kan bety stor og rud betyr rydning eller gård. Så Manglerud kan bety den store gården. Eller kanskje var det en mann som het som Magni som ryddet gården, en gang etter Svartedauden.


Høyenhall kunne nesten vært navnet på Valhall, den største og flotteste festhallen i Åsgård hvor gudene bodde. Til Valhall kom alle krigere som døde i kamp, trodde vikingene. Valhall var hallen til Odin. Den var kjempestor: 640 dører hadde den, og hver dør var så bred at 960 krigere kunne gå ved siden av hverandre gjennom den.

På taket sto geita Heidrun beitet på greinene til treet Lærad. Fra juret hennes rant det mjød som krigerne fikk å drikke. Det var en gris der som het Særimne. Den ble spist hver dag. Dagen etter var den like levende.

På Høyenhall lurte noen på hvem som var den første vikingkongen. Spør du meg, var det Harald Hårfagre - han som lovet kjæresten sin Gyda at han ikke skulle klippe eller gre håret og skjegget sitt før han hadde samlet Norge til ett rike. Hvis han ikke klarte det ville hun nemlig ikke gifte seg med ham.


Men Harald klarte det - i det store slaget ved Hafrsfjord. Etter det slaget fikk han tilnavnet Luva som betyr Lurvehode. Da hadde han ikke klippet og gredd seg på ti år! Men da han endelig fikk klippet seg ble han riktig pen og hårfager. Harald ble småkonge da han bare 10 år gammel. Han regnes som Norges konge fra 872 til 933. Noen sier at han hadde tjue sønner. Andre mener at han hadde over hundre barn!

Harald ble også kalt Dovrefostre. Det navnet fikk han fordi folk trodde han hadde blitt oppfostret og opplært av en jotne som het Dovre og som kanskje var selveste Odin. Det er jammen ikke godt å vite hva som er sant om slikt som skjedde for over 1000 år siden!

Bildet øverst: Heidrun på taket på Valhall, fra et islandsk manuskript fra 1700-tallet.
I midten: Slaget i Hafrsfjord sånn som Erik Werenskiold tegnet det i Snorre.
Nederst: Harald Hårfagre mottar kongemakten fra sin far Halvdan Svarte
. Harald er nok han langhårete til høyre. Fra Flateyjarbók fra 1300-tallet. Alle via Wikimedia Commons.

Høyt henger de - på Høyenhall!

Høyt oppe på veggen på Høyenhall skole henger et epletre!

Dette var jammen et sted for vikinggudinnen Idunn, sa Menja da hun så det.
Det er jo så mange små mennesker her - kanskje det er ungdomsepler som henger på skolen?   Her er Menja med Idunns eple, det som Idunn slett ikke var så flink til å passe på i forestillingen.

Elevene i 3 A og 3 B husker sikkert Idunn. De husker nok de andre gudene også, - noen av dem tok vi bilde av etter forestillingen. Ikke alle bildene ble skarpe og fine, men her er iallefall Heimdal som kunne høre så godt, tordenguden Tor  og kjærlighetsgudinnen Frøya.


Visste dere at Heimdal bor et sted som heter Himinbjorg, som betyr "himmelberget"?




Og at Tor med hammeren bor på Trudvang, som betyr "styrkenes mark"?  Hallen til Tor heter Bilskirne, og det ordet betyr " det som aldri gir etter eller blir svakere".


Frøya bor på Folkvang, som betyr  "folkets slette". Den flotteste salen i huset hennes kalles  Sessrumne, og det betyr " salen med plass til mange seter".

Det var plass til mange stoler  i salen vi skulle opptre i på Høyenhall skole også.
Klasse 3 A satte fram stolene, og 3 B tok vekk stolene igjen. Dere ser stolene så vidt  på bildet.

S Salen var skolens aula. Det var høyt og fint under taket der, så det var ikke noe problem når dvergen kastet alt mulig opp i lufta. Jeg tenkte på at det var en høy hall, og det passet jo godt når vi var på "Høyenhall".




Etter at vi hadde spilt forestilling ble aulaen brukt til kantine. Mange av de eldste elevene på skolen spiste maten sin der mens Menja og jeg pakket sammen. Det er første gang vi har pakket sammen til høy musikk - så det glemmer vi nok ikke så lett.  Vi glemmer ikke våre gode hjelpere som bar tingene våre sammen med oss inn og ut av skolen heller: Takk til eksamensvakt Peter tidlig på morgenen  og til de to hyggelig 9.klasseguttene som hjalp oss da vi skulle reise.  Takk til trivelige 3.klassinger, lærere og andre voksne vi møtte også- vi hadde det kjempefint på Høyenhall!



26. mars 2012

Bjørndal skole

En dal full av bjørner! Hvordan i all verden er det å gå på skole der?
Det lurte Menja og jeg på,  og tok med oss alle tingene våre - ikke minst tegningen av den redde bjørnen som Menja har tegnet - og reiste nettopp til Bjørndal skole.

Her er vi fremme! Det vil si, jeg er fremme. Menja tok toget denne dagen. Hun ble litt forsinka, for togdøren gikk ikke opp da hun skulle gå av på Hauketo. Så da ble det buss fra Holmlia istedenfor..




Men hun kom da frem i tide så vi fikk satt opp teltet vårt. Alle tingene ble båret inn av en gruppe med blide, sterke jenter. Tusen takk til dere, jenter!  Her er alt klart til forestilling;


 Vi trodde vi skulle ha en forestilling for 1 og en for 4 klasse, men det endte med at vi spilte for 1, 2 ,3 og 4 trinn. Det visste vi ikke på forhånd, så på siste forestilling var det altfor mange som kom i forhold til hvor mange matter og benker vi hadde satt fram. Men etter en del om og men, kom vi i gang med forestillingen.

Det viste seg at elevene på Bjørndal slett ikke var redde for bjørner. Mange turte til og med å fange bjørners redsel og gi den til dvergen som lagde lenke til Fenrisulven.
 - Kanskje de er berserker alle sammen, undret Menja.  Men vi ble fort enige om at det var de nok ikke.

Berserker var noe alle vikinger visste hva var: Det var vikingkrigere som tok på seg bjørneskinn, og nesten oppførte seg som ville bjørner selv.  Sånne berserker var selvsagt også veldig sterke.  Så sterke som bjørner!

Likevel var jotner og troll mye sterkere enn dem. Det finnes en liten historie om det, som vikingene fortalte hverandre. Den handler om en dame, som tilhørte jotnenes slekt. Hennes navn var Hyrokken, og hun bodde i Jotunheimen sammen med de andre jotnene. Hun red på en ulv som har hoggormer til tøyler. Hun var veldig glad i ulven sin. Og så var det bare hun som var så sterk at hun kunne ri på den . For en gang prøvde 4 berserker å ri på den, og de klarte ikke å styre den i det hele tatt. 

Jeg liker å ri, og jeg tenker noen ganger på Hyrokken som klarte å ri på en ulv. Jeg synes hun er ganske tøff, og derfor har jeg fått Menja til å lage en fin sekk til meg med Hyrokken utenpå.  Sekken er en fessing, en type sekkepose som ble brukt av vikingene. Alle som har sett forestillingen vår i år har sett den. For jeg synes den er så fin at jeg pleier å henge den opp på teltet vårt når vi spiller.



Her er den!

Bjørndal med bjørn

Bjørndal må vel bety en dal med mye bjørn? Bjørndal var gård i middelalderen. Kanskje det var folk i Bjørndalen i vikingtiden også. Kanskje det bodde en mann der som het Bjørn?

Bjørn er faktisk det nest vanligste navnet som er funnet på runerinnskrifter fra vikingtiden. Så det var nok mange vikinggutter og vikingmenn som hadde navn etter bamsen. Vikingforeldre som kalte sønnen sin Bjørn håpet at han kom til å bli like sterk og modig som en bjørn.

Bjørn betyr egentlig det brune dyret. Det kunne skrives både Biǫrn, Biarn, Biorn og Biurn.
Det var mange bjørne-navn: Bjørnar, Bjørnstein, Bjørnulv og Bjørnvald, Asbjørn, Annbjørn, Arnbjørn, Audbjørn, Dagbjørn, Eldbjørn, Gudbjørn, Gunnbjørn, Halbjørn, Herbjørn, Kolbjørn, Oddbjørn, Sebjørn, Torbjørn, Vebjørn, Åsbjørn og mange fler. Det eneste jentenavnet med bjørn som jeg vet om er Bjørnhild.

I vikingtiden var det noen modige og ville krigere som ble kalt berserker. Berserk kan bety bjørneserk eller bjørneskjorte - altså at de var kledd i bjørneskinn, og ikke tunge brynjer. Men det kan visst også bety at de sloss i bare skjorta. Uansett så de nok farlige ut! Berserkene på bildet over biter i skjoldene sine og er ville i blikket. De er egentlig sjakkbrikker skåret ut av hvalrosstann, kanskje laget av en håndverker i Trondheim på 1100-tallet.

Bjørnen er det største rovdyret i Norge. Den kan veie mellom 300 og 800 kg, den er høyere enn en mann når den reiser seg på to, den har skarpe tenner og klør, den kan klatre, svømme og løpe opptil 50 km i timen. Det var nok bare de aller modigste jegerne som greide å drepe en bjørn og fikk skaffet seg en bjørneskinnspels. Jegerne på tegningen under er ikke så heldige!

Bildet øverst: Berserksjakkbrikker- Lewis chessmen fra Hebridene, via British Museum i London.
Tegningen i midten: fra en bronseplate funnet på Øland i Sverige, fra jernalderen, før vikingtiden,
såkalt vendeltid 550-793. Krigeren til høyre kan være en berserk. Oscar Montelius, Om lifvet i Sverige under hednatiden, Stockholm 1905, via wikimedia commons.
Tegningen nederst: Th. Kittelsen, En uheldig bjørnejakt, 1908, via wikimedia commons.

25. mars 2012

Høybråten skole


At Høybråten skole var høy, overrasket oss ikke. De gamle bygningene lå og tronet med flere etasjer og så flotte og staselige ut i morgensola da Menja og jeg ankom skolen.  Men vi skulle ikke spille i de eldste bygningene. Vi skulle spille her:



- Lyset gjennom vinduene lager jo nesten et lite kunstverk, sa Menja glad. Og enda gladere skulle hun bli da vi kom inn i salen vi skulle være, for der hang det flottet bildet "Wergelandsfanen" av Reidar Aulie. Her er litt av det fine maleriet:  


Men vi kunne ikke fortape oss i kunsten. Vi skulle jo spille forestilling for 1. trinn! Vi rigget oss til i det fine rommet. Da vi hadde fått alt klart, tok vi oss en velfortjent kaffepause bak teltet vårt.



1. trinn på Høybråten skole var et hyggelig bekjentskap. De satt så stille og fint under forestillingen, og etterpå hadde de masse spørsmål til oss.  Vi var sikre på at de allerede hadde lært om vikingene. Men nei da, det hadde de ikke.  De var bare skikkelig gode til å tenke ut gode spørsmål!
Desssuten var mange av dem også  gode til å hjelpe til. For siden kulturvertene på skolen var opptatt med audition, så var det jenter fra 1. trinn som bar alle tingene våre ut til bilen etter forestillingen.

Tusen takk for en hyggelig dag på Høybråten skole!




23. mars 2012

Høybråten, bråte med utsikt

Høybråten var nok en bråte som lå høyt og flott, øverst i Groruddalen. En bråte er et område i skogen hvor trær og busk og kratt ble hugget ned og brent, og så ble det sådd korn i asken. Vanligst var rug.

Bråtebrenning ble også brukt når en skulle rydde ny jord. Når Høybråten-gården ble ryddet vet jeg ikke. Noen mener den er fra middelalderen. Rundt 1630 kom mange fra Finnland. De ryddet seg finneplasser med rugbråter. Mange steder med navn som slutter på brenna eller bråten har nok blitt ryddet med bråtebrenning.

Denne måten å dyrke korn på kalles bråtebruk, svijordbruk eller svedjebruk og har antagelig vært brukt både i bronsealderen og jernalderen. Det norrøne ordet sviða betyr å brenne.

Rugen ble sådd i asken mens den var varm. Asken virket som gjødsel og drepte mange ugressfrø. Hvis det kom regn, trengtes ikke mer arbeid. Hvis det var tørrvær, ble rugen rotet ned i asken. Bråterugen bolet seg - den busket seg - så det ble mange rugstrå av ett korn. Den tredje sommeren ble rugen skåret.

Vikingene brukte mye rug, både til grøt og brød, for rug, sa de, var mat som ga kraft og styrke. Rugkorn fikk de med seg fra Russland. I middelalderen, tiden etter vikingtiden, var rug blitt det mest brukte kornslaget i Norge. Det er rug vi maler på kverna vår.

Øverst: Svedjebruk i Eno, Finland, in 1893. I midten: Rug fra Prof. Dr. Otto Wilhelm Thomé: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, begge wikimedia commons. Nederst: Foto John Vedde.

22. mars 2012

Slemdal på Ris med gris

Slemdal var husmannsplass under Ris gård. Slemdal-navnet vet jeg ikke hva betyr. Men Ris kommer fra norrønt hris og betyr krattskog, altså skog av busker og småtrær. Risgården var stor i middelalderen, så det bodde kanskje folk der i vikingtiden også.

Utenfor skolen står det en bronsegris - eller egentlig et villsvin. Det er helt likt en villsvinskulptur som står på Mercato Nuevo i Firenze. Der gnir folk den på trynet, for da skal de komme trygt tilbake til Firenze. Firenze-villsvinet ble laget av Pietro Tacca i 1612, etter en gresk antikk marmorskulptur. På italiensk heter det "Il Porcellino". Det betyr grisungen. Det er mange helt like sånne villsvin-skulpturer rundt i verden, ikke bare på Slemdal. Men jeg tror ikke de er like blanke på trynet som grisungen i Firenze.

Kjærlighetsudinnen Frøya hadde et villsvin som hun red på når hun ikke kjørte med vogna som kattene hennes trakk. Villsvinet het Hildisvin. Det betyr Kampsvin. Det hadde biksel av gull og ble laget av to flinke dvergesmeder som het Dain og Nabbe.


Broren til Frøya, fruktbarhetsguden Frøy, hadde også et villsvin. Det het Gyllenbuste og hadde grisebust av gull som lyste om natten så det aldri ble mørkt der det sprang. Det kunne løpe like fort som en hest, både på land, over vann og gjennom luften. Gyllenbuste ble laget av en dvergesmed som het Brokk

Det var også en fantastisk gris som hete Særimne. Hver kveld ble den slaktet og spist, men neste morgen var den like hel igjen. Jeg tror igrunnen vikingene var glade i svinekjøtt.

Øverst bilde av "Il porcellino" laget av Pietro Tacca i Firenze i 1612 1633? . I midten Frøya som rir på Gyllenbuste laget av Alexander Murray i 1865 og nederst Frøy med galten sin laget av Johannes Gehrts i 1901.

Slemdal skole , - slett ikke så slemt!

Vi lette etter Slemdal skole. Og hva fant vi? Villsvinet fra Firenze!



- Den grisen der, finnes det maken til mange steder rundt på jorda, sa Menja opprømt da vi så den. For hun er glad i kunst, og vet mye om kunstverk. Hun er jo kunstner selv - hun som har tegnet alle de fine tingene vi bruker i forestillingen vår.

Nå kunne hun fortelle meg at vi var fremme. For der villsvinet var  - der var også Slemdal skole.


Menja hadde rett, som vanlig....

På skolen fikk vi hjelp av tre hyggelige kulturverter: Emanuela, Helene og Helene Sofie.  Det var lette å kjenne igjen, for på denne skolen hadde de noen helt spesielle skilt med "Crew" på. Takk til dere!  

    

Første trinn på Slemdal hjalp oss masse underveis i forestillingen. Helt på slutten, da Menja ville prøve å bruke Grottekverna selv om vi hadde brukt opp alle tre spørsmålene, så kom de på en god ide: - Gi korn, gi korn, ropte de til oss.

Menja og jeg ble enige om å prøve. Kanskje Grotte ville svare på spørsmålet om hvor lenge Fenrisulven skulle sitte med sverdet i munnen om vi bare ga den litt mere korn?



Vi prøvde.  Og det virket!


Her er et bilde fra en annen gang vi spurte Grotte om noe, for vi har ikke bilde fra Slemdal skole. Men som sagt, Grotte gav et svar. Men svaret vil ikke røpe her...


Det er det bare første trinn på Slemdal, lærerne deres, Menja og jeg og Grottekverna som vet.
Og vi er gode til å holde på hemmeligheter!