3. mai 2011

Matprat på Billingstad



- Se så fint, ropte Menja da vi kom til Billingstad skole.  De har jo deler av et vikingskip i skolegården sin her!  Det var det store huskestativet hun mente. Jeg så det jeg også.  Snudd opp ned, så kunne det vært starten på byggingen av et vikingskip. Tenk så fint det hadde vært - om skolen kunne ha sitt eget kjempestore skip. Men jeg tror ikke de har tenkt å bygge et. For hvordan skulle de kunne bruke det, når ikke skolen ligger ved vannet ? Uansett var det et fint huskestativ!





På Billingstad spilte vi forestilling for 1, 2 og 3.klasse i gymsalen. Kulturvertene satte frem stoler, benker og matter,  og Menja og jeg satte opp teltet vårt. Etterpå tok vi oss en pust i bakken, og koste oss med te og kaffe som kulturvertene hadde kommet med i store kanner.  Takk skal dere ha, flinke kulturverter!

Jeg drakk te og spiste en banan. Egentlig er det ikke så veldig viking-aktig å spise bananer. Det var nok ingen her i vikingtida som visste hva en banan var for noe en gang. Den eneste frukten de hadde, var nok vill-epler. Ja, dere som så forestillingen, husker nok at selv gudinnen Idunn hadde fine epler! Riktignok magiske, men likevel...

Og så spiste de bær, akkurat som oss. 

Blåbær, jordbær, multer og tyttebær.
Sammen med byggmel kunne de koke tyttebær-
grøt.

Grønnsaker spiste vikingene ikke særlig mye av. Men de hadde en plante som heter kvann, som de brukte mye. Den dyrket de i egne kvanngårder. Løk var også mye brukt, for den ble sett på som symbol på kraft og fruktbarhet. Nepe ble muligens også dyrket.  Alt dette vet jeg, fordi det finnes en bok på nettet som vennen vår, Arne Juksemage har skrevet
om vikingmat. Du kan finne den her:
http://www.limnoan.no/Vikingmat.pdf


Jeg vet forresten noe om hva tordenguden Tor spiste:




I en gammel bok med vikingfortelling som heter Håbardsmål, sier nemlig Tor:  - Jeg er mett nok, jeg har spist sild og havre!  Sild og havre var nok ganske vanlig å spise for menneskene i vikingtiden.  Men at gudene spiste sild og havre, det hadde jeg ikke trodd. - Ikke jeg heller, sa Menja da jeg fortalte henne det. - Jeg må si at jeg foretrekker bananer. Det er jeg enig med henne i.

Etter forestillingen på Billingstad skole, kom det mange spennende spørsmål fra publikum. Et av dem klarte vi ikke å svare på. En gutt spurte: - Hvor mange viking-guder finnes det? Vi lovte å finne ut litt mer. Jeg vet fortsatt ikke helt nøyaktig hvor mange guder vikingene trodde på, men jeg har prøvd å telle igjennom alle jeg har hørt om. Til sammen ble det 25 stykker.

Er det noen som leser denne bloggen,  som klarer å finne navnet på enda flere?  Kanskje du, Menja?

3 kommentarer:

  1. Jeg tror det er nær 30 guder, slik en kan lese på slutten av denne lenken:
    http://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi

    Dessuten kunne samme gud ha flere navn. Odin hadde en hel regle med navn, han ferdes vidt omkring, og brukte sjelden sitt rette navn.

    AJM

    SvarSlett
  2. Jeg tror ihvertfall det må være 30. Men det kommer litt an på hvordan man teller og hvem man regner som gud.

    For eksempel regner wikipedia både Loke, Ran og Æge som guder, mens andre regner dem som jotner. Og så er det Skade som jo egentlig jotundatter men som mange kaller skigudinne. Og så er jo for eksempel Hlin som noen ganger er et annet navn for Frigg, og noen ganger er en egen gudinne.

    I Gylvaginning sies det visst at det er hele 16 gudinner men jeg greier ikke å finne ut hvem de er alle sammen. Vi må visst undersøke litt mer om dette!

    SvarSlett
  3. Jeg nevner bare hva lærde folk skriver, og den som søker gudenavn skal så visst ikke mangle emne.

    En annen sak er hvor mange guder som gjemmer seg bak navnene. Skaldene likte å være krokete i ord, og brukte nødig samme navn to ganger. (Det skulle vel jeg vite!) For å ta Tyr som eksempel:
    Etter hva lærde folk mener, så het han Zeus mellom grekere og Jupiter i Rom. Han var en stor mann, før han kom nordover som ulvepasser. Se:
    http://no.wikipedia.org/wiki/Ty

    Noe annet er at jeg tror guder og jotner var mest som to folkeslag, ikke som ulike arter. De fikk jo barn i lag, som av og til var både sunne og velskapte. Som Magne, han berget Tor tre dager gammel.

    Største skille var nok mellom dem som var velkommen i Åsgard, og dem som ikke var det.
    AJM

    SvarSlett