Først var det bare et stort hull! Ginnungagap? Nei, ikke dette hullet. Gjennom dette hullet ser du litt av Lovisenlund skole, og faktisk litt av bilen vår også. Skolen var stor. Det var mye å leke med der, og en del av skolegården var full av bildekk.
Men det var mange andre ting å bryne seg på også, dette fine, rosa klatrestativet for eksempel: :
Menja og jeg fikk ikke prøvd noe av dette. For vi jobbet hardt på Lovinslund, - inne i gymsalen. Det var andre som jobbet sammen med oss for at forestillingene skulle bli bra: En hel gjeng med kulturverter. De hadde capser som gjorde at de var lett å kjenne igjen:
Takk til dere for bæring, sleping av matter og benker, presentasjon og takk foran publikum, kaffe og te og en deilig salat!
Vi spilte en vanlig forestilling og en super-rask forestilling helt ulik alle andre forestillinger. Det var nemlig noen som skulle med skolebussen, og derfor fikk vi beskjed om å bruke et kvarter mindre enn vanlig på siste forestilling.. Vi måtte kutte ut litt, og så prøvde vi å snakke så fort og lite som vi kunne. Vi klarte det! Elevene som skulle med bussen fikk med seg hele historien!
De lærte seg desssuten litt gammel- norsk - for eksempel at sandr betyr sand...
de lærte seg at hjernen til kjempen Ymer ble kastet opp på himmelen av viking-gudene og ble til skyer...
og mye , mye mer.
Men selv om Menja og jeg vet mye som ikke andre vet, og selv om vi har Grotte som vi kan spørre tre vanskelige spørsmål av gangen, så reiste vi fra Lovisenlund med to spørsmål vi ikke fikk svaret på i dag. Det første spørsmålet var hvor lenge Fenris må sitte med sverdet til Tor i munnen sin. Det andre spørsmålet var dette;
Hva i all verden brukes denne hvite firkanten til i skolegården?
I morgen spør vi Grotte !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar