Eide!

- Se, høstblader! Menja og jeg var utenfor den siste skolen på turen vår denne gangen, og plutselig skjønte vi at det slett ikke var sommer mer. For når vi finner gule blader, da er ubønnhørlig høsten her.  Men vi likte det ikke...

Uansett: Vi var kommet til Eide skole, og vi hadde en jobb å gjøre! Først fant vi ut hvilket hus vi skulle spille forestilling i, der var det - bak klatrestativet!

Vi gikk inn, og der var det en vegg full av fugler som hadde samlet seg i flokk - kanskje de også hadde funnet ut at det var høst og hadde tenkt å fly sydover ? 

Så fant vi døra til gymsalen. Denne gymsalen hadde faktisk et flott navn: Kastellheia.

Inne i Kastellheia satte vi opp teltet vårt,  - vi fikk god hjelp fra de store elevene på skolen til å bære inn. Før forestillingen for de minste hadde vi også litt tid med de store, slik at vi kunne fortelle hverandre litt om det vi visste om vikingtid. Elevene og læreren på Eide  visste mye mer enn Menja og meg om spor etter vikingtiden i Homborsund,  i nærheten av skolen. Takk for både hjelp og kunnskap! 

Her er Menja foran teltet vårt. Men, hva er det hun putter i munnen, mon tro? 

Å nei, ikke nå igjen! Menja elsker å leke at hun har sverd i munnen, akkurat slik Fenrisulven fikk da han hadde spist opp hånda til Tyr. Men Menja har heldigvis ikke noe sverd i munnen. Det er faktisk kull hun pleier å putte i munnen, det er derfor hun ofte ser så svart ut i ansiktet... Det dumme med å ha kull i munnen, er at det er kul umulig å forstå hva hun sier da. Ofte må jeg ha hjelp av elevene for å forstå henne, det skjedde faktsk også på Eide skole. 

Ellers er jo Menja en veldig fin søster å ha. Noe av det fineste med henne er at hun er så hjelpsom. Hun vil alltid hjelpe til. Hun hjalp også til da jeg hadde spørrekonkurranse med elevene som så forestillingen vår på Eide. Hun gjør så godt hun kan, men det er ikke alltid at det hjelper så mye at hun hjelper til, desverre. For eksempel da hun skulle tegne en mann i lufta. Da så det ut som om hun tegnet en kasse med en fotball på!  På scenen i gymsalen var det faktisk noen sånne kasser, så det ble veldig forvirrende: 

Heldigvis var det en ordentlig mann i salen også , så barna fikk hjelp til svaret sitt etter hvert. Tusen takk for det, kjære Menja!

Takk til alle barn og voksne på Eide skole også. Det var hyggelig å være hos dere, og litt vemodig å reise fra dere. For nå er det flere måneder til vi skal besøke elever og lærere på skoler i Aust-Agder igjen.

Holviga skole!

Vi har lagt Arendal kommune bak oss, og nå i dag var vi i en ny kommune: Grimstad. Kommunen har et flott kommunevåpen med en seilskute på, og det passer bra, for her har vi sett mye hav og mange båter. Skolen vi reiste til i morges het Holviga, og Menja og jeg skulle spille i Holvigahallen. Det var en kjempesvær hall, som vi var nødt til å dele opp med en skillevegg for ikke å drukne helt i det store rommet.

Vi ble møtt ved døra av snille Berit, som både viste oss til rette, sørget for å få opp skilleveggen og hentet kaffe til Menja og te til meg ( akkurat det vi ønsket oss).

Sånn så det ut da vi hadde fått opp teltet vårt:

Vi spilte to forestillinger i Holviga, begge to for 1 - 4 klasse. Mellom de to forestillingene hadde vi en ganske lang pause. Været var så fint ute, at vi tok med oss brettet fra Berit og satte oss til ute på en fjellknaus rett utenfor hallen. Det angret vi ikke på! Sola var varm og lufta frisk, og vi fikk nye krefter til dagens siste forestilling.  

Det var noen fine trær utenfor hallen, noe jeg også fortalte smeden fra Svartalvheim om da han kom og spurte etter røtter. Jeg mente at han kunne ta med seg noen røtter fra disse trærne og bruke når han skulle lage lenke til Fenris. Men nei da, det ville han ikke. Han ville bare ha røtter fra fjell, sa han. Mon tro om det er røtter under det fjellet Menja og jeg sitter på? Iallefall hadde elevene fra Holviga funnet fine fjellrøtter som de hadde med seg i lommene sine og kastet til smeden. Heldigvis. Smeden ble glad, og han fikk laget ferdig lenken til Fenris. 

Vi hadde en fin dag på Holviga skole - hjertelig takk for oss! 

Asdal skole!

Asdal skole stod det på et skilt foran noen store bygninger. Jepp! Vi var fremme. Det var her vi skulle spille 2 forestillinger i dag. Vi fikk hjelp til å lesse av og få inn tingene våre, og så var det ikke lenge før teltet vårt stod klart til forestilling.

Sånn så det ut fra høyt oppe i amfiet. Mange elever lurte nok på hvordan det så ut bak teppene våre. Vanligvis får ingen gå bak. Det fikk de ikke i dag heller. Men her er et bilde som viser litt av det som er å finne bak den grå dvergedøren:

Her finner vi blant annet Tor med Hammeren opp ned, og vår nyeste rekvisitt: Fisken Nemo! Han ble kjøpt i Arendal i går, og ligger forventningsfull og spent foran sin aller første forestilling. Egentlig pleier vi å ha med en ekte, stinkende tørrfisk, men tørrfisken vår fikk små, ekle dyr i seg, og vi måtte kaste den i det vi reiste avgårde til Aust-Agder. Vi ville jo gjerne ha med en fisk, så vi har vært på jakt etter en på denne turen. Så ble det altså Nemo som fikk være med. Det han gjør i forestillingen vet alle elevene fra  1- 4 klasse på Asdal skole: Han hopper høyt i været i det dvergesmeden smir lenke til Fenrisulven. Den inneholder jo blant annet fiskepust, og det er derfor fisken skal hoppe over tverrliggeren sammen med kvinneskjegget, fuglene som spytter, fjellets røtter, katten som tramper og bjørnen som har mistet redselen sin.  Elevene på Asdal likte veldig godt at Nemo var med, det hørte vi på kommentarene som kom da de kjente ham igjen. Bra premiere, Nemo!!

Dagen i dag var nok en fantastisk sol-dag på sørlandet, enda det er midten av september. Menja og jeg var ute mens vi ventet på første forestilling, og her er Menja i solskinnet i det hun gjør sine siste forberedelser:

Foran oss, på asfalten, skinte også sola. Faktisk. Ja, bare se her - sånn så det ut i skolegården på Asdal skole:

Jeg er med på bildet jeg også. Ser dere det?

Tusen takk, alle blide elever på Asdal skole, - takk for en hyggelig dag hos dere!

Strømme oppvekstsenter!

Det er fortsatt sommer her i Arendal, og utenfor Strømme oppvekstsenter var rødkløveren fortsatt frodig og vakker.   Her ser dere det vi så da vi kom. Skolen er ny og ganske spesiell. Da vi kom ordnet rektor og to vaktmestre med å ta vekk den ene veggen i gymsalen, og vips kunne alle elevene sitte i en trapp og se på når Menja og jeg spilte forestilling.

Menja og jeg spilte en forestilling på denne fine skolen, og fikk masse god hjelp til både å bære inn sakene våre og å pakke ned.  Det skulle man kanskje ikke tro, om man ser på denne selfien som vi tok når vi var ferdige med å spille. Vi ser jo helt ferdige ut vi også!  - Det var jammen det rareste bildet vi har av oss, sa Menja da hun så det. Og jeg er enig. Men det er det eneste bildet vi har av oss fra Strømme, så da får det duge på bloggen. 

Det er ikke bare vi som ser litt gamle ut etterhvert. Mye av utstyret vårt begynner å bli ganske slitt etter mange år på veien.  Men banneret vårt er ikke slitent ennå, det er fortsatt like fint som da Menja sydde det. Ikke sant? 

Takk for oss, Strømme oppvekstsenter!

Damduridam - Rykene skole!

Menja og jeg er så glade - for vi vandrer omkring fra sted til sted igjen, Denne gangen har vi reist til Aust-Agder, og den aller første skolen vi besøkte var Rykene skole i Arendal kommune. Der møtte vi alle elevene fra  1- 4 klasse, og det var  SÅ fint å møte så mange glade barn.

Selv ble vi ekstra  glade allerede da vi kom til skolen , for aldri har vi sett finere tegninger på en skolevegg noen gang. Her er litt av det vi så:

Noen merkelige typer ( nesten like rare som oss, sa Menja)...

En opp- ned Pinnochio...

og  - i alle dager - dette må jo være Fenris-ulven!!  Da vi så den, så skjønte vi at vi var kommet til rett sted.

Vi satte opp teltet vårt  på en, to tre  -  pyntet det så godt vi kunne med fargerike stoffer og bånd...

.. og spilte to forestillinger i en ryken(d)e fart!

Takk for oss, alle små og store på Rykene skole - vi kommer gjerne igjen en annen gang!

Herlig på Hellemyr

Hellemyr skole var lett å se fra veien. Den var virkelig annerledes enn alle andre skoler vi hade sett. Herlige Hellemyr!

Vi ble tatt i mot av de blide kulturvertene Thea, Kaisa, Andrine, Alexander og Andreas. Tusen takk for all hjelp, ikke minst til flytting av veldig mange stoler.... Vi følte oss veldig velkomne, takket være dere.

Forestillingene for 1, 2 og 3 klasse gikk fint. Elevene var ivrige og hjalp oss med alt vi bad om underveis. Dessuten liker vi veldig godt når mange barn ler høyt og fritt, og det gjorde de på Hellemyr.

For oss var det en helt spesiell dag. Ikke bare var det siste dagen i turneen vår i Vest-Agder, det var også siste dagen vi spilte denne forestillingen vår, iallefall på en lang stund. Etter en så fin tur til Farsund, Lyngdal og Kristiansand var det vemodig å synge vår siste "damduridam" på slutten av skoledagen.

Da varmet det godt å få med seg et hemmelig brev fra kulturvertene, som vi ikke fikk lov til å åpne før vi hadde kjørt fra skolen.  Nå er vi hjemme, så nå har vi lest det. Tusen takk for gode ord fra dere!

Storartet på Strømme

Endelig et hyggelig bilde der vi to står sammen - helt stille! Slike bilder er det ikke mange av fra turneen vår. Men snille Knut Arne tok dette bildet og flere til av oss da vi spilte på Strømme skole i dag. Han hjalp oss med å finne fram og laste av og på, gav oss te og kaffe og hadde tid til en hyggelig prat også. Det var flott vi møtte ham! 

Både han og de andre vi møtte på Strømme var blide og greie mot oss. Kanskje ikke så rart, for på Strømme har de hatt nok av mobbing, det er det slutt på der. Iallefall hvis vi skal tro taggingen i skolegården:  Nok mobbing! Basta bom, og takk for det... 

Da vi skulle ha første forestilling i dag, skjedde det forresten noe veldig fint da første klasse satt og ventet på tredje klasse. Menja og jeg hadde blåst litt i hornene våre, og så begynte plutselig hele klassen å plystre for oss. Etterhvert ble det også både rytmisk knipsing og klapping til vår lille jam med horn og fløyte. Det var fantastisk å oppleve, takk til alle musiserende Strømme-første-klassinger.

Like spennende var det da vi pakket ned teltet vårt etter at forestillingene var over. Da fikk vi se to klasser som øvde seg på blime-dansen. Det var veldig flott å se på dansegleden og rytmesansen til de som danset. 

En annen ting vi likte ekstra godt på  Strømme, var at vi måtte svare på mange kloke spørsmål etter siste forestilling. Det gav oss litt å tenke på, og et av spørsmålene  må  vi nok spørre Grotte i morgen . For ingen av oss visste om det var stjernebilder på himmelen som viser ting fra norrøn mytolog. Det må finnes ut. 

- Takk alle dere som gjorde denne dagen spesiell -

Helt til slutt skal dere få se noen av de fine bildene Knut Arne tok da han satt helt bakerst i amfiet og så på forestillingen vår: 

Her ser vi gudene Odin og Heimdal

( Menja og jeg hadde gjemt oss en liten stund)

Hva i all verden er det elevene peker på? Kan det være Ymer?

"... Nå må vi reise, nå må vi gå, takk for at dere kom hit og hørte på "

Damduridam - hikk!

Lovisenlund !

Først var det bare et stort hull! Ginnungagap? Nei, ikke dette hullet. Gjennom dette hullet ser du litt av Lovisenlund skole, og faktisk litt av bilen vår også.  Skolen var stor. Det var mye å leke med der, og en del av skolegården var full av bildekk.

Men det var mange  andre ting å bryne seg på også, dette fine, rosa klatrestativet for eksempel: :

Menja og jeg fikk ikke prøvd noe av dette. For vi jobbet hardt på Lovinslund, - inne i gymsalen. Det var andre som jobbet sammen med oss for at  forestillingene skulle bli bra: En hel gjeng med kulturverter. De hadde capser som gjorde at de var lett å kjenne igjen:

Takk til dere for bæring, sleping av matter og benker, presentasjon og takk foran publikum, kaffe og te  og en deilig salat!

Menja og jeg spilte forestillinger  for 1, 2 og 3 klasse, for lærerne deres og for en helt spesiell gjest, Jacob..

Vi spilte en vanlig forestilling og en super-rask forestilling helt ulik alle andre forestillinger. Det var nemlig noen som skulle med skolebussen, og derfor fikk vi beskjed om å  bruke et kvarter mindre enn vanlig på siste forestilling.. Vi måtte kutte ut litt, og så prøvde vi å snakke så fort og lite som vi kunne. Vi klarte det! Elevene som skulle med bussen fikk med seg hele historien!

De lærte seg desssuten  litt gammel- norsk - for eksempel at sandr betyr sand...

de lærte seg at hjernen til kjempen Ymer ble kastet opp på himmelen av viking-gudene og ble til skyer...

og mye , mye mer.

Men selv om Menja og jeg vet mye som ikke andre vet,  og selv om vi har Grotte som vi kan spørre tre vanskelige spørsmål av gangen, så reiste vi fra Lovisenlund med to spørsmål vi ikke fikk svaret på i dag.  Det første spørsmålet var hvor lenge Fenris må sitte med sverdet til Tor i munnen sin. Det andre spørsmålet var dette; 

Hva i all verden brukes denne hvite firkanten til i skolegården? 

 

I morgen spør vi Grotte !

Viltert på Vardåsen

- Kjør til dere kommer til en blå dør. Der står kulturvertene og venter på dere, sa Kristina til Menja i dag tidlig.

Her er døra - og helt riktig: Bak den døra stod det en hel gjeng med nybakte kulturverter klare til å hjelpe oss. Vi fikk bærehjelp, tørkehjelp ( våre våte teltstenger fikk en omgang med håndklær), hjelp til å sette ut benker og matter, te og kaffe....

 og noen flotte fruktfat!

Jeg var litt sliten i dag tidlig, som dere ser. 

Dette bildet er imidlertid tatt før jeg fikk kost meg med all den deilige frukten-  da kom energien!

Her ser dere Menja skue utover gymsalen vi skulle spille i, klar til dyst:

 
Vi hadde to forestillinger på Vardåsen, og det ble faktisk temmelig viltert. Det ble tut og kjør, hyl og skrik  - noe alvor - men aller mest latter.  Masse, masse latter. Det liker vi...Takk til et levende og flott publikum.

Det gjorden ingenting at det var en tung regnværsdag, for inne i gymsalen hadde vi det varmt, sammen. Menja og jeg reiste fra Vardåsen med gode minner og blide fjes, og vi sender en takk til alle dere som gjorde det så hyggelig for oss.

Ha det bra, Vardåsen skole!