Farger i Fevik

Det startet allerede utenfor Fevik skole. Akebrett og akematter i alle regnbuens farger!!
Vi kommer til å huske Fevik for alle fargene, både ute og inne.

Skolen var 3 1/2 år gammel, og temmelig grønn .. iallefall utenfor døra...

... og innenfor i salen der vi skulle spille. 150 grønne stoler å sitte på!

På scenen var det desverre et sterkt  rosa lys..  Menja syntes det var helt forferdelig. Sånn så det ut på forsiden av teltet vårt.

På båksiden var det faktisk enda verre. Vi kunne ikke ha det sånn. Heldigvis kom en snill lærer og hjalp oss med lyset. Vips - så var alt det rosa borte igjen:

 

Så ble det riktig flott! Vi spilte forestillingen vår to ganger - og elevene var både fargerike og trivelige. Det var en fin skole å være på, vi fikk hjelp av mange lærere og elever, vi fikk ostemat og vi koste oss med å se oss rundt på den fine skolen.

Da så vi at det faktisk var  noe som ikke hadde farger på seg på Fevik skole. Det var nemlig noen trolltegninger som var hengt opp ute i gangen. Alle trollene var i svart-hvitt.  Det passet igrunnen fint at trollene ikke hadde farger, da så de enda skumlere ut. Se bare her:

"Nå må vi slutte, nå må vi gå" sang vi til slutt til alle elevene på 1 - 4 trinn. Det var helt sant. Vi pakket ned tingene våre og fikk dem ut.

 Da vi gikk ut i  den hvite snøen i skolegården, så vi at det var farger på ting der også. Vi ble ikke overrasket.

Takk for oss, fagerike Fevik skole!

Jotunkvinner og gudinner på Birkeland

Vikingudinnen Frøya feiret Kvinnedagen på Birkeland i dag med to av kattene sine. Hun ser ut til å ha det utmerket, der hun skuer utover 1 - 3 trinn fra Birkeland skole.  Men rett etterpå ble hun skikkelig irritert, det husker de som så forestillingen.  Irritert på gudinnen Idunn. Frøya var redd at Idunn slett ikke tok godt nok vare på ungdomseplene. Det er jo fullt forståelig. For tenk om f.eks. Ymer hadde fått kloa i de eplene?

Dete bildet er fra en annen skole, men Ymer dukket opp på Birkeland også. Heldigvis fikk han verken tak i epler eller barn!

Vi var ikke på selve Birkeland skole i dag, for forestillingen var flyttet til Valstrand kulturarena.

Vi rota litt for å finne den arenaen, men klarte det heldigvis til slutt. Det stod jo temmelig tydelig på veggen, da....

Vi to jotunsøstre hadde det helt topp i dag. Vi fikk kjempegod hjelp av mange dyktige kulturverter, som hadde full kontroll på hvor klassene skulle sitte når de kom inn. De bar inn tingene våre da vi kom, og bar dem ut igjen da vi dro. De kom med te og kaffe, og  de kom med påsmurte rundstykker.
Dessuten fikk vi druer. Det likte Menja - det syns på bildet!

Publikum - alle 216 stykker - var et helt fantastisk publikum. De satt akkurat passe stille, lo akkurat passe mye, var akkurat passe snille da vi trengte hjelp av dem, - ja, det var en fryd å spille for dem.

Takk, alle sammen!

Vi har vært på Vatnestrøm!

 Vi har har vært på Vatnestrøm skole i dag! Vi tok en skikkelig jotunsøster-selfie foran teltet etter riggingen. Her er vi klare til å møte alle de 20 elevene! 

Vi hadde en flott gymsal å spille i. Se hvor fint teltet vårt passer inn mellom blå dører og blå matter: 

Vi hadde gjort alt klart bak teltet også, der hadde vi hengt og lagt og satt alt vi skulle bruke underveis. Denne her, for eksempel. - Hva i all verden er det, forresten?

Det er nok ikke så lett å gjette.  Men det har noe med de to tingene som er på bildet under her, - eplet og den hvite hansken.  De som har sett forestillingen vår, husker nok hvem det var som holdt i det fine,røde eplet.

For det var jo Idunn! 

Hun var viktig for viking-gudene, for det var hun som lot dem spise av ungdomseplene sine så de aldri ble hverken gamle eller stygge.  Bare så synd at hun ikke alltid var like flink til å passe på de dyrebare eplene.... 

Menja og jeg har aldri fått smake på de eplene, desverre. Det syns jo godt på oss at vi er mye over hundre år tilsammen. 

Men hva gjør vel det? Vi koser oss med det vi gjør, og er glade for alt vi har fått oppleve gjennom mange år. 

Da vi kom ut etter forestillingen i dag, skinte til og med sola. 

En flott dag i Vatnestrøm! 

Endelig Engesland!

Endelig, vi er på Engesland! Etter en laaang tur på øde, glatte, snøfylte veier gjennom skogen,  - 20 minutter for seint - var vi endelig på Engesland skole. Herlig! Vi fikk hjelp av raske og snill kulturverter og kulturkontakten på skolen, og vips hadde vi alt utstyret lastet ut av vår rimete bil. Vi klarte å rigge så fort at forestillingen ikke ble så mye som ett minutt forsinket... ikke verst! Men så har vi også rigget veldig mange ganger før. Vi er rett og slett temmelig proffe på rigging av vikingting.

Engesland skole er ikke så stor, og det var bare 28 elever fra 1 - 4 trinn som skulle se forestillingen. Vi hadde gledet oss veldig, for dette var første forestillingen på vår nye Sørlandsturne.  Vi var litt usikre også. Hadde vi husket å ta med alle tingene, og husket vi alt vi skulle si?

Jada,  til begge deler. Vi hadde som vanlig tatt med alt - inkludert nyvaskede "gardiner", tau og bånd som pynter riggen vår. Og alle ordene i teksten hadde vi også med oss, klare til bruk ...

Det eneste som ikke var klart til bruk var den store seljefløyta som jeg bruker til å lokke fram viking-guder med, den sa ikke et pip før jeg hadde vannet den litt. Det er et godt triks for å få lyd i den. Her har den fått et helt vannglass. Det gjorde susen. Før elevene kom, var den blitt klar til innsats den også.

Elevene kom, og de moret seg stort. Det gjorde Menja og jeg også. Modige Emma la armen sin i Fenris-ulvens gap, og det gikk uten at Fenris fikk seg en arm å spise opp, heldigvis. Fenris spiste jo armen til viking-guden Tyr da han skjønte at han ikke ble sluppet løs fra Gleipne-lenken, men Emma var rask og fikk ut armen før noe skjedde.

Etter forestillingen var Menja og jeg raske til å rigge ned, og som belønning fikk vi riktige gode saker vi kunne putte i våre egne gap. Bare se her:

Det var den snille kulturkontakten på skolen som hadde ordnet en deilig lunsj til oss.

Takk for all hjelp, god mat og prat - det var flott å være på Engesland !

Jepp! Fenja og Menja på Jappa!

- Jepp, sa musa.  - Dere er kommet til rett sted. Dette er Jappa skole. Og dere skal spille to forestillinger i gymsalen rett ved siden av meg her...

Det er ikke helt sikkert musa sa det. Men den kunne ha gjort det. For det var sant: Vi spilte våre to siste forestillinger på denne lille turneen på Jappa skole i Grimstad. Hele turen nedover Setesdalen hadde vi spilt på kulturhus, grendehus, musikkrom og små scenerom. Men denne dagen var vi i gymsalen. Det er faktisk det vanligste når vi reiser rundt for skolesekken. Å se et kurvball-stativ bak teltet vårt er faktisk noe vi har sett veeeeeldig mange ganger før...

Gymsaler er bra å spille forestilling i når vi skal ha mange elever på en gang. Det hadde vi på Jappa. Over 200 elever på en dag! Det var mange flere enn vi hadde spilt for tilsammen  i løpet av de første fire dagene på turen vår.  Det ble stor stemning og fullt trøkk.

Selv katten som dvergesmeden kastet opp i lufta da han smidde lenken til Fenris, ser litt fortumlet ut der han ligger. Lydnivået var ganske høyt da katten kom susende over teltstanga og havnet på gulvet sammen med alle de andre tingene som dvergesmeden brukte for å lage den sterke lenken: Kvinneskjegg, fjellrøtter, bjørneredsel, fuglespytt og fiskepust. Alt samlet inn av elevene på Jappa. Takk skal dere ha!

"Nå skal vi slutte, nå skal vi gå
Takk for at dere, kom hit og hørte på",
sang vi for aller siste gang på turen vår.  Så var det pakking og bæring og hyggelig farvel-prat med elever og lærere før vi satte kursen hjemover igjen.

Vi reiste IKKE hjem på ulver med hogg-ormer til tømmer, slik som jotunkvinnen Hyrokken gjør her.  Det hadde vært en fin avskjed, det.  Men kanskje barna på Jappa hadde blitt litt redde. Kanskje Menja hadde blitt redd også. Hun var jo ikke særlig høy i hatten da hun skulle legge armen sin i gapet på en annen ulv, Fenris, litt tidligere på dagen. Hun var faktisk så redd at hun måtte få hjelp fra lærerne. Godt de var modigere enn henne.

Takk til de som hjalp oss!

Hyggelige Hornnes!

Ser det ikke hyggelig ut en tidlig torsdags morgen på Hornnes barneskule? Med lys i vinduene, - ja til og med katter i vinduene, det så vi da vi så nærmere etter.  Katter og sko, faktisk. Vi skjønte vi var kommet til et spennende sted.

Menja og jeg fikk veldig lyst til å gå inn. Så vi gjorde det. Inn en dør, opp en trapp, og inn i musikkrommet. 

Det var i musikkrommet vi skulle spille forestilling for 1 - 4 klassingene. Her var de mange flere enn i Hovden og Bykle, her var de tilsammen 69!

Menja gjorde seg klar, og det er slett ikke vanskelig å se at dette er et musikkrom...

De 69 barna satt stille som mus, eller kanskje ikke helt - som rever, kanskje? De er vant til rever.  Vi skvatt litt på veien opp til musikkrommet da vi så en rev som stirret på oss i trappen. Den var heldigvis utstoppet, - men så temmelig truende ut for det:

Barn og voksne på skolen er nok vant til både rev og ulv. Iallefall var det ikke noe problem å gjette hva Menja syntes var skummelt, de skjønte at det var en ulv hun tegnet. Britta var den modigste av lærerne og la hånda i Fenrisulvens gap, ikke noe problem det heller.

Etter forestillingen fikk vi lefse og nykokt kaffe av rektor, og hjelp av store og små til å få kommet oss avgårde med alle sakene våre. Det var hyggelig å prate og bli litt kjent med flere av dere!

Så var det å vinke farvel og kjøre videre nedover Setesdalen...

Vi har hatt det supert i Setesdal - vi kommer gjerne tilbake!!

Vel blåst i Byglandsfjord

Tuuuuut! 

Menja kan kunsten å blåse i horn. Veldig ofte klarer hun å tute i hornet sitt lenger enn meg. Veldig irriterende! Det skjedde på Byglandsfjord oppvekstsenter også. Foran alle elevene i 1 - 4 klasse.  To ganger. Men alle gode ting er tre, og tredje gangen var det jeg som tutet lengst! 

Dette skjedde idag,  i Årdalshallen: 

Vi fikk stenge scenen i gymsalen, og vips ble det et lite, svart rom vi kunne sette teltet vårt opp i:

e 

, 

Elevene satt på de grønne mattene foran teltet, og det så ut som om de koste seg. De hjalp til også. Med gode råd, og ikke minst med ting som dvergesmeden trengte for å lage lenken til å binde den fæle Fenrisulven med. Her er alle tingene: Kvinneskjegg, kattetramp, fjellets røtter, bjørnens redsel, fuglespytt og fiskepust. Alt dette ble brukt til å lage den usynlige lenken som vikinggudene bandt Fenris med. Derfor finnes de heller ikke mer! 

Etter forestillingen fikk elevene lov til å gå rundt teltet vårt og se alle tingene vi hadde brukt i forestillingen. Det var ganske rotete bak teltet. Det var litt av hvert å rydde opp i før vi kunne komme oss avgårde!

I dag fikk vi heldigvis hjelp av Åse Kristin både før og etter forestillingen. Her er det korn fra Grotte som skal feies opp. 

Takk for hjelpen! 

Høyt til fjells på Hovden

Hu og hei hvor det går! Siden vi er i Setesdalen måtte vi selvsagt prøve oss på litt eldgammel skiteknikk.... Eh, nei da, dette er verken Menja eller meg.  Dette er et maleri som hang på veggen i Grendehuset på Hovden, helt øverst i Setesdal. Det var her vi spilte forestilling i dag, for 22 elever fra Fjellgardane skule. 

Det var et flott grendehus!

Her ser dere inngangspartiet: 

Og her ser dere John. Han jobber på Grendehuset og hjalp oss inn og ut med alt det vi hadde med oss av ting og tang.  Han er like sterk som han ser ut....

Her er vi endelig ferdig rigget og klar til å ta i mot elevene. De kom til og med før tiden, men det gjorde ikke noe. Vi bare satte i gang å fortelle historien vår, og de var med på notene fra første "damduridam".  Takk for gode forslag underveis i forestillingen, og takk til modige lærer Bente som ble heiet frem til å utføre bragden det er å legge armen sin i Fenrisulvens gap. Det klarte hun med glans! Dessuten er det godt å melde at hun fortsatt har to armer, i motsetning til vikingguden Tyr.

Etter forestillingen var det å takke for seg, pakke ned og sette kursen mot Byglandsfjord. Vi hadde hatt det lunt og trivelig i Grendehuset. Men utenfor, så vi en liten  gutt,  som holdt på fela si der han stod i snøen. Han så veldig, veldig kald og trist ut. Heldigvis var han bare en statue.

Damduridam!!

Blide barn i Bykle

Blide barn i Bykle! Det møtte vi i dag på vår første forestilling på vår lille "vinter-Setesdals-turne". Men bildet viser ikke disse barna - her er noen blide viking-damer. Nemlig oss, Fenja og Menja. For det var skikkelig gøy for oss også, å spille forestilling i skolesekken igjen.

Her er noen barn fra Bykle. Men det var ikke de som så forestillingen, for dette er ikke ekte barn, det er et maleri på huset vi spilte inne i. Er det ikke flott? Det er bare den hvite snøen som er ekte. Her er hele huset, med maleriet nederst på veggen:

Selve inngangen i huset er her, med Bykles kommunevåpen på, og et blidt barn i døra. Nei, det var visst ikke et barn det heller. Det var inspektøren på Bykle barne- og ungdomsskule,  Olaug.  Hun hjalp oss inn da vi kom for å spille forestilling, og var veldig blid og hyggelig. Takk skal du ha for velkomsten, Olaug!

De blide barna fra Bykle fikk vi ikke tatt noe bilde av. Ikke av læreren deres, Agnes, heller. Men det var 15 blide barn fra 1 - 4 klasse, det er sikkert og visst. De lo og koste seg sammen med oss, og Agnes var kjempemodig og viste oss alle hvordan man legger armen i Fenrisulvens gap.

Takk for en fin dag på Bykle!

Ses igjen i januar!