Nes i Akershus 2014

Det var kjempehyggelig å komme tilbake til Nes-skolene igjen! Og enda har vi tre skoler vi skal tilbake til etter vinterferien. Her kommer det vi skrev om Nes i fjor:

"Nes i Akershus - Store Nes som de ofte sa før i tiden - har navn etter en eldgammel gård på neset der hvor de to store elvene Glomma og Vorma møtes. Kommunevåpenet ser ut som en Y laget av tre tømmerstokker. De blir liksom fløtet nedover elvene, gjennom store skoger og over fine grønne frodige jorder, akkurat sånn som det er i Nes.

Vorma kommer av norrønt Varma som betyr "den varme". Det er nok fordi elva ofte er isfri om vinteren. Når det er flom er Vorma den elva i Norge som har mest vann. Glomma kommer fra Gláma. Det kan bety "den blekblå, den som skinner svakt og blekt". Men det kommer nok heller av glaumr som betyr "bråk" - altså "elva som larmer og bråker".

Før ble Nesgården kalt Raumnes. Raumr betyr "dunder og larm". Det var nok Glomma og Vorma som dundret og larmet og ikke de mektige raumarene som bodde på Raumnes og ellers i raumarenes rike,  Raumariki, det som kalles Romerike nå for tiden. På Raumneset lå Disen - gudinne-enga - og Ullershov - Ull sitt hov. Etter vikingtiden, rundt år 1100, ble det bygget kirke der, slik det ofte ble når den nye guden overtok etter de gamle.

Ull var litt av en kar: stor og flott og kjekk og pen og sterk og staut. Han var flink på jakt og i kamp med alle slags våpen og særlig med pil og bue, og i alle slags idretter og tvekamp. Og ingen var bedre enn Ull ski! Han ble kalt skigud, buegud, jaktgud og skjoldgud, og når vikinger skulle i strid var det ofte Ull de ba om hjelp.

Huset til Ull het Ydalir, Barlinddalen. Der vokste det barlind, det aller beste treslaget til å lage buer av. På norrønt betyr ýr både barlind og bue. Barlindrunen YR er den siste i den yngre futharken, runealfabetet som vikingene brukte. Og Eo eller ë er barlindrunen i den eldre futharken fra før vikingtiden.

Jeg  vet ikke om noen av de tre stokkene i Y-en i kommunevåpenet i Nes er barlind. De er vel helst gran, for det er nesten ikke barlind igjen i skogene våre i forhold til hva det var i vikingtiden. Barlind kan bli diger og eldgammel, oppimot 1000 år, og ble regnet som et magisk tre, kanskje fordi det er grønt hele året. Eller fordi det er veldig giftig.    

Ull må ha vært en viktig gud. En gang skal han ha styrt i Åsgård i 10 år mens Odin var borte. Kanskje var han en mye eldre gud enn Odin, fra tiden før vikingtiden, før Odin fikk plassen som den viktigste. Ihvertfall er det mange flere steder i Norge som har navn etter Ull enn etter Odin - sånn som Ullershov."

Bilder: Nes Akershus kommunevåpen. Runer fra Store norske leksikon. Ullr fra islandsk manuskript Olafur Brynjulfsson 1760, via Wikimedia Commons. Barlind fra Flora von Deutchland, Österreich und Schweiz, 1885, Wikimedia Commons.

Sogsti skole i Frogn

Å være kulturvert kan være slitsomt. Sjauing, rydding, kaffekoking, å forsvare gymsalen med sverd og skjold....   Det siste er nok ikke så veldig vanlig. Men når vi - Fenja og Menja - kommer på besøk, så kan det faktisk skje. Bare se på bildet her.  Takk for hjelpen, snille kulturverter!! ( Egentlig var det ikke nødvendig med noe forsvar, men en av de morsomme tingene ved å være kulturvert er at man kan komme til å få prøve litt av hvert...) 

Sogsti skole var moderne og ganske ny, og gymsalen var et fint sted å være.  

Da tredje trinn hadde fått på seg kappene sine og fikk lov til å komme inn i gymsalen, ble de møtt med fløytespill og en gymsal fylt med musikk-vikingtelt-stasjon, runestasjon og korn-og kvern-stasjon. Sånn hadde de aldri sett gymsalen sin før! 

Det var veldig fint å møte elevene på Sogsti. De hadde forberedt seg godt, bedre enn de fleste. For første gang møtte vi en gjeng som kunne hele historien om Kong Frode, Grottekverna og Fenja og Menja  og hvordan havet ble salt.  Men jeg tror ikke de hadde hørt den akkurat sånn som vi fortalte den.... 

Vi var i veldig godt humør da vi rigget ned etter to forestillinger og to verksteder på Sogsti. 

- Takk for en fin dag - 

Heer!

Det er slett ikke verst å komme på jobb i den kulturelle skolesekken når snille kulturverter kommer med rykende varm drikke og søte Twist! 

Etter å ha fått hjelp til å få inn tingene våre var det godt å ta seg en fem-minutters pust i bakken før vi rigget ferdig for å være klare til å i mot 50 forventningsfulle grønne-, brune-  og hvit-vikinger fra 3. trinn. 

Vi håper de hadde en fin dag sammen med oss med fortelling og verksted. I alle fall hadde Menja og jeg det hyggelig. Jeg var så forkjølet at stemmen min nesten hørtes ut som en kråke, men det gjorde ikke noe. I musikk-teltet ble det sunget så fint som bare det, for Heer-elevene var raske til å herme og å lære seg sangen.

 "Drømte meg en drøm i natt, om silke og er lik pel", sang de.  Det er jo en litt rar tekst. For hva i all verden  betyr " er lik pel" ? 

Vi vet ikke hva det betyr, men jeg tror det betyr "herlig pels". Akkurat like herlig saueskinnspels som  den fine lyre-sekken min er laget av. Innvendig er lyresekken faktisk foret med ekte, rød silke. Så jeg trenger ikke drømme om det en gang - jeg har både silke og pels!  

Elevene koste seg  mens de satt på herlig pels denne dagen  - og det gjorde Menja og jeg også .

Takk for oss, Heer...

Kjeller

"En himmel full av stjerner"..... Ser dere den fine bakgrunnen vi hadde for kvernstasjonen vår på Kjeller skole?  På den lille scenen i skolens samlingssal fikk elevene på 2. trinn male sitt eget byggmel under "stjernehimmelen"...  Det må ha vært veldig inspirerende, for de lagde veldig mye mel på kort tid!  

Vi hadde to forestillinger og verksteder på Kjeller denne torsdagen. Skolen var ny og fin, og samlingsalen var et fint sted å være.  Kulturverter hjalp oss med å bære inn, og noen andre elever bar ut for oss da vi var ferdige. Vi fikk også hjelp av to vaktmestere til å tatt ned gardinene i salen så ikke alle de andre elevene skulle få se hva vi vikinger holdt på med. Tusen takk til dere alle! 

Asak skole

Da vi skulle til Asak skole, følte Menja og jeg oss nesten hjemme. For Asak er jo et skikkelig vikingnavn!   Og det betyr noe sånt som "guden Tors kjøring". Men det var faktisk min, "Fenjas kjøring", som fikk oss dit! Og det fine Tor-ansiktet som Menja har laget og som dere ser bilde av her, hadde vi heller ikke tatt med oss...

Det første vi så, var et gammelt, hvitt skolehus. Hmmm, dette var jammen en liten skole, tenkte vi. 

Men der tok vi feil. For bak gamleskolen tittet det fram en stor og flott og fjong skolebygning til! 

Vi fikk en fin, ny  gymsal å være i. Der hadde vi det fint, for det var slettes ikke en sånn gymsal der alt vi sa forsvant i gjalling og bråk. Og elevene på Asak var heller ikke buldrete og bråkete som når Tor med Hammeren kommer kjørende ( så de levde ikke opp til navnet på skolen, heldigvis...) 

På Asak fikk vi hjelp av tre lærere - og alle var menn. Det var faktisk spesielt for oss som reiser så mye rundt på skoler. Vi møter som oftest damer. 

 Vi har ingen bilder av lærermennene. Heller ikke av kulturvertene som hjalp oss inn og ut med tingene våre. Men vi har bilde av noe vi fikk av de snille kulturvertene. Frukt! 

Takk, for forfriskende frukt og en særdeles hyggelig dag på Asak! 

Sagdalen i Skedsmo

Ny uke - nye utfordringer! Utfordringene den morgenen vi ankom Sagdalen var et skikkelig ruske-vinter-vær med snøføyke og glatte veier, pluss at vi skulle være i en gymsal laaaangt unna inngangen der vi lastet av. Jeg var dessuten litt sjaber etter en ukes sykdom, og det var tidlig, tidlig  morgen.  Hvordan skulle vi greie dette?

Heldigvis, vi ble reddet av en tralle og en gjeng med hjelpsomme kulturverter. De hjalp oss sammen med Marit kulturkontakt med å få tingene våre dit de skulle. Så kom de med skolebrød og  deilig varm drikke til oss...

Det gjorde godt!  De hjalp oss til og med å rigge, slik at det ganske snart var klart til at 2. trinn kunne innta en litt annerledes gymsal enn de var vant til. Med kvernstasjon, runestasjon og musikktelt. Akkurat sånn så det ut fra scenen, der Menja og jeg hadde klærne våre:

Kultuvertene hjalp med kappene til elevene, og noen av dem  deltok også på det første verkstedet vi hadde. Det var nyttig, både på runestasjonen og kvernstasjonen. Tusen takk, flinke og snille kulturverter - dere var gull verdt!!!

Sagdalen skole er stor, med mange elever på 2.trinn. Vi hadde tilsammen 4 forestillinger og verksteder, fordelt på to dager. Heldigvis fikk vi lagre tingene våre i et lagerrom ved siden av gymsalen om natten i mellom de to dagene. Det sparte oss mye sjauing.

Elevene på Sagdalen koste seg med forestilling og verksted, og vi koste oss vi også. Etterhvert følte vi oss rett og slett hjemme på denne store skolen i Strømmen! Og hver dag fikk vi frisk salat til lunsj - det har vi aldri fått før.

Det var en stor jobb å rigge oss ned igjen etter siste forestilling, men da dukket det opp kulturvert-hjelpere igjen.Tusen takk!

Østgård!

Vi hadde vært  før på Østgård skole, likevel var vi litt usikre da vi kjørte langs den øde, snødekte veien mot der vi trodde skolen var. Var vi på rett vei? Jada, Snart så vi dette skiltet, og vi kunne puste lettet ut.
Nå kjente vi igjen skolen også:

Den lyste opp i alt det hvite.....

Vi var litt forsinket, men kulturvertene ventet på oss og fikk oss raskt inn. Det var veldig hyggelig at noen husket oss fra i fjor! Så vanket det kaffe og te og så rigget vi for harde livet. 

På Østgård har de så fin sal å være i for sånne som oss. Dette bildet tok vi forrige gang vi var der, men det var like fint der i år

Elevene på 2 .trinn fikk høre historien vår og lærte både vikingsang, vikingruner og malte på kvernen som ekte vikingbarn. Vi koste oss- og det tror vi elevene gjorde også.

Takk for oss, Østgård!

Fint på Fenstad!

Den fargerike regnbuen lyste opp på himmelen bak teltet vårt, der det stod i enden av gymsalen på Fenstad skole. Vi har hørt at i enden av regnbuen er det en skatt. Og det stemte faktisk her, selv om det ikke synes på bildet. For i den enden av regnbuen som ikke synes, så står faktisk skattekista til den grådige kong Frode! Men var Frode fornøyd? Neida, han ville ha mer og mer og mer og mer...

Elevene på Fenstad var ikke grådige. De var glade for det de fikk, - for hos Menja på vikingverkstedet fikk de lage fine kornposer med runer, som de fikk ta med seg hjem. Det blir spennende om noen får kornet til å spire! 

Utpå dagen måtte vi forlate Fenstad. Vi vinket farvel til fjesene på skoleveggen og syntes vi hadde hatt en fin dag...

Auli skole en snørik dag...

Vi kom seint, til Auli barneskole, denne tirsdagen. For snøværet gjorde veiene glatte, og det gikk veldig sakte å komme seg frem. Men vi rakk det! Heldigvis var det snille elever som bar inn tingene for oss da vi kom, slik at vi slapp å bruke så mye tid på det. 

Barna på Auli var en koselig gjeng. Vi koste oss sammen med dem denne formiddagen, både med fortelling om kong Frode og grottekverna og oss, og med vikingverksted. 

På  en av verkstedstasjonene var det maling av byggkorn til mel  på Grottekverna  og den litt større Heimekverna vår ( bildet under),

Det ble en del mel, ja. Det melet blir nok brukt når klassen skal lage noe ekstra godt. Og vi tror at alle husker hva slags stein kvernen er laget av: Granatglimmeskifter!

Takk for oss, alle sammen - vi kommer gjerne tilbake til dere!

Vikinger dypt inni skogen.....Skogbygda!

Vi har hatt en flott dag på Skogbygda skole i dag. Her ser dere hva de 30 elevene fra 2.trinn møtte da de ankom gymsalen: Fanen vår! Menja laget den i sommer, så den var ikke med til skolen da vi var her i fjor. Ved siden av fanen til venstre ser dere så vidt ansiktet og armen til leir-jotnen Mokkurkalve, og til høyre henger selveste Hyrrokken. Hun er også en jotun, og hun rir alltid på ulver med slanger til tømmer, tøff som hun er.

På tross av dette synet, så turte alle å passere under fanen og satte seg forventningsfulle tilrette på saueskinnene vi hadde lagt fram. Og etter en kort konsert med Menja på tromme og meg ( Fenja) på seljefløyte var vi endelig i gang med å fortelle historien vår om hva som skjedde da vi var hos kong Frode og måtte male på grottekverna.  Her er Grotte, forresten:



En flott steinkvern i granatglimmerskifer.

Og her er vi:

Under vikingverkstedet -  etter historien vår - fikk alle male byggkorn til mel på Grotte. De malte også på den andre kverna vår, som vi kaller Heime.

 Så nå har 2. trinn på Skogbygda skole litt mel som de kan bruke når de skal bake. Da skulle vi gjerne vært der og smakt, vi også. Iallefall hvis de baker kaker eller pannekaker!

På musikkverkstedet mitt i teltet, så fikk alle prøve de forskjellige vikingrytmeinstrumentene og lære seg en vikingsang. Det var hyggelig å ha besøk i teltet...

Hos Menja  ble det skrevet runer og alle lagde seg sin egen kornpose.

Vi må få takke alle flotte grønne, brune og hvit-vikinger for innsatsen på verkstedet i dag. Dessuten sender vi en varm takk til de blide kulturvertene som tok i mot oss og hjalp oss da vi kom, og til lærerne Lene og Ingeborg som hjalp oss da vi skulle rigge ned igjen, og som har tatt de fine bildene fra forestillingen og verkstedene. 

Takk for denne gang, Skogbygda...

Vikinger sett på Neskollen skole!

I to dager har det myldret av små og store vikinger på Neskollen. Her er en av de store: Zorro! 

Han var der da vi kom med alt utstyret vårt og skulle rigge oss til i SFO-rommet på skolen tidlig tirsdag morgen. Det ser ut til at han liker sverdet og skjoldet til sjøkongen Mysing. Hvem Mysing er? Jo, det vet alle som har hørt historien vår. For de som ikke har det: Under her ser vi selveste Mysing på et bilde tatt en vakker sommerdag . Han skryter av at han er så stor, men jeg vet ikke helt...Zorro er iallefall større, det kan alle se. 

Her er også vi - Fenja og Menja- på plass på den lille scenen der vi fortalte historien vår om Mysing og Frode og Grottekverna for alle på andre trinn på skolen. De var så mange på trinnet at vi til og med måtte komme to dager for at alle skulle få være med på vikingverkstedet vårt. 

Vi hadde tre "stasjoner" på verkstedet: 

Kverning av korn til mel

Runer og kornpose

Musikkverksted i vikingteltet 

Tusen takk, alle elever og voksne på Neskollen - det var veldig fint å møte dere. Vi møtte også igjen mange av elevene som vi hadde hatt verksted med i fjor, og det var morsomt at vi ble gjenkjent og ønsket velkommen tilbake. De fortalte oss at de fortsatt hadde kornposene de lagde i fjor, og det er ikke verst. En fortalte oss at hun hadde gitt korn til bestemoren sin og at hun hadde fått en kornplante til å vokse opp. Det var hyggelig. Kanskje dere i 2. klasse som har laget kornposer også kan plante korn til våren og få det til å spire? 

Nå reiser vi videre til Skogbygda