9. mars 2011

Odins dag på Bjørlien

Hjelp! Jeg greier ikke å finne ut av hva navnet Bjørlien betyr. Kan det komme av bjórr som betyr bever? Eller bjár som betyr bær?

Og Pepperstad som ligger like ved, kan det komme fra Piprastaðir? Er det kanskje et sted med en bekk som renner og skjelver, eller er det et sted hvor det bodde en musikant, en fløytespiller? Og bodde det folk der i vikingtiden? Hadde de hus? Og hester? Hjelp!

Uansett, det var hyggelig på Bjørlien! Og det var veldig flinke barn der. De visste med en gang hvem det var da Odin den enøyde kom opp, og mye annet også. Og det passet jo bra, siden det var onsdag, Odins dag.

Mon tro om de visste om hesten til Odin? Den som heter Sleipner og er sønn av den digre svarte jotunhesten Svadilfare. Og har en mamma som er mann, nemlig luringen Loke.


Sleipner er grå og glatt, nesten sleip, og har åtte bein. Den er raskest av alle hester i alle de ni verdnene, raskere enn vinden!

Den kan ri over land og vann og gjennom luften og det er bare Odin som greier å ri den. Det sies at den har trolldomsruner på tennene!

Jeg lurer på hva slags runer det er. Jeg skulle jeg gjerne hatt sånne på tennene mine, så jeg kunne kommet meg omkring i en fart!

Øverst Odin fra forestillingen vår i Frankrike, så Odin tegnet av W. G. Collingwood, 1908 og nederst Odin fra et islandsk manuskript ca 1760.

7 kommentarer:

  1. Bjørlien kan komme av bjor, bever. Altså beverlia.

    Ei tid var beveren nesten utryddet her omkring, for den har flott pels, og noen kjertler ved halen som lager stoffet bevergjeld. Bevergjeld var mye brukt som medisin i gamle dager. (Om det hjalp, vet jeg ikke. Men, det smakte sikkert forferdelig, og ondt skal ondt fordrive!)

    Så ble det satt ut noen få bevere i Østmarka, mellom Oslo og Enebakk, og nå er det heldigvis bever i mange elver og bekker igjen.
    AJM

    SvarSlett
  2. I gammel tid skrev de pipra både om det å skjelve, og om å krydre med pepper.

    Etter det jeg har lest hos en lærd mann som heter Oluf Rygh, så er det en liten bekk nær gården. Så kanskje skulle det hett Piplestad, fordi det pipler vann der? Ikke vet jeg.

    Uansett, så har vel piper blitt til pepper fordi den som tegnet kart ikke forstod hva folk sa. Eller de hadde glemt at pipra betyr skjelve.

    Når navnene ble satt på kart, var det danskene som rådde for land og rike, og ikke alle var like flinke i norsk.
    AJM

    SvarSlett
  3. Gode svar igjen, Arne. Jeg leste også om den vesle bekken hos Rygh og tenkte at en liten bekk kanskje kan ha vært stor før, og ved en stor bekk kan ha vært bever før.

    Forunderlig med bevergjel, syns jeg. Alt den kan brukes til, fra å kurere sykdom til å skremme bort hval og trollpakk!

    Når fikk vi pepper her til lands?

    SvarSlett
  4. Jeg tror vi fikk pepper og andre utenlandske krydder nokså tidlig. Husk at vikingene hadde handel med Arabia og at det er funnet "pengeskjell" en slags fine sneglehus som bare finnes ved Maldivene i Indiahavet.

    Men, pepper var veldig dyrt, bokstavelig talt verd mer enn sin vekt i gull. Så det var nok ikke mange som fikk se et pepperkorn.

    I middelalderen fikk ikke tyske handelsbetjenter i Norge lov å gifte seg. Fordi en av de tingene de solgte var pepper, så heter det peppersvenn den dag i dag.
    AJM

    SvarSlett
  5. Peppersvenn - artig å vite hvor det kommer fra. Peppermøene, de er vel "oppkalt" etter peppersvennene, de da?

    SvarSlett
  6. Det stemmer, og om jeg husker rett, så skrev de om peppermø første gang i 1645. (Leksikon er store ting!)

    Og handelsmannen sjøl ble kalt for peppersekk. Det var vel for at han var stinn av penger. Men, kanskje det gikk litt på humøret også? En blir ikke blid av å være full av pepper.
    AJM

    SvarSlett
  7. Peppersekken høres ikke helt god ut. Man blir ikke nødvendigvis blid og lykkelig av å være rik. Bedre å være fattig og glad enn rik og sint, syns nå jeg.

    SvarSlett