15. mars 2011

"Aurvandils tå" i Son?

- Se, der er skolen!  Menja hadde vært på Son skole før, så hun viste meg hvor veien til skolen gikk. Og ja, der så vi skolen i det fjerne.....Ser dere den fine stjerna på skoleveggen?  Kan det være en sjøstjerne?


Vi gikk nærmere. Det var ikke så lett å se hva slags stjerne det var. -Jo, jeg vet det, ropte plutselig Menja glad. - Den er jo veldig rar. Dette må være stjernen som heter "Aurvandils tå"!




Så lo hun godt. For "Aurvandils tå" er jo et ganske rart navn på en stjerne. Men det har sin forklaring;
Aurvandil  er navnet på en skallet mann som en gang var på tur med tordenguden Tor i Jotunheimen. På veien tilbake måtte de krysse en gifitig og kald elv. For å komme over, måtte Tor bære Aurvandil på ryggen. Men Aurvandil sin tå ble så iskald da de krysset elven at den ble helt forfrossen. Da tok Tor og brøt av hele den forfrosne tåa og kastet den opp på himmelen. Der ble den til stjernen "Aurvandils tå".



Her ser dere Menja sammen med Tor på tur, i Lofoten. Jeg skjønner ikke at hun tør. For se, bak dem er det vann. Kanskje det er iskaldt? Tenk om Tor hadde svømt seg en tur med Menja på ryggen, og så kastet tåa hennes opp på himmelen etterpå. Da hadde vi nok hatt en stjerne som het "Menjas tå" også. Men jeg tror Menja er glad for at hun fortsatt har alle ti tær i behold, eller hva sier du - Bera Menja den Modige?

Vi gikk uansett inn i skolehuset med stjerna på. For der inne var jo aktivitetsrommet, der snille Marit kulturkontakt  ventet oss og hjalp oss. Hun var så blid og hyggelig, og skinte som.... ja, kanskje nettopp en stjerne.


Menja og jeg spilte forestillingen vår for 134 stjerne-skinnende-blide  1. og 2. klassinger.

Og nå gleder vi oss: Marit har sagt at 2.klassingene fra Hølen har tegnet tegninger fra forestillingen, og at de skal sende dem til oss. Det er aller første gangen noen har gjort til oss. Det er nesten så vi føler oss som skikkelige stjerner vi også....

Son ved gyteelva

Son-navnet er så ikke lett å bli klok på. Det har vært skrevet både Soon, Zoen og Zoon. Navnet kan komme fra elva Såna som er samme elv som Hølenselva. Sånaelva kan ha fått navn fra å så, som betyr når fisk gyter. Så Såna kan bety "gyteelva". Eller kanskje kommer det fra svona, å minke, "elva som minker mye i tørketiden".


Det er funnet eldgamle ting i jorda rundt Son, helt fra yngre steinalder, så det har nok bodd folk der lenge. Litt etter vikingtiden, i 1342, er det skrevet om Sonakaupangen, så kanskje det var handelsplass i Som i vikingtiden også?

Sikkert er det at Son ligger fint til ved Viken som Oslofjorden het før i tiden. Der kunne man se stolte skip seile eller ro forbi med handelsvarer og kanskje røvergods. Det er mange som mener at ordet viking betyr "en person som kom fra Viken".

Her kan du se hvordan de seiler vikingskip i Lofoten. Det er ikke så lett! Men vikingene var gode sjøfolk og rodde og seilte skipene sine over hav og elver, og noen ganger bar de skipene over land. Over hele Europa reiste de, over halve Russland og helt til Amerika! Til og med langs elver langt inn i Tyskland og Frankrike reiste de, der hvor Fenja og jeg skal reise på torsdag. Tror du vi finner noen spor etter vikingene, Fenja?

Fiskebildet er lånt fra Eksportutvalget for fisk. Vikingskipene og kartet med vikingenes reisemål er fra Wikipedia og det flotte frimerket er fra Færøyene.

14. mars 2011

Fenja og Menja i midten av verden

- Hvor er midt i verden? Spurte Menja. For vi skulle til Garder i dag. Og i Garder har vellet gitt ut en historie- bok som heter "Garder - den frodige bygda midt i verden".  - Det er iallefall langt fra Fenrisulven på verdens ende, sa jeg beroligende til henne. Da ble hun glad.

I vikingtida trodde mange at det var gudene som bodde midt i verden. De kalte gudenes sted for Åsgard. Der hvor menneskene bodde,  kalte de Midtgard. - Men er ikke Midgard midt i verden da, spurte Menja, da jeg fortalte henne det. - Det høres jo iallefall sånn ut på navnet? Jeg sa at jeg visste ikke helt, og at det måtte vi huske å spørre Grotte om en gang. Men nå måtte vi lete etter Garder.

Det var faktisk ikke noe vanskelig å finne midten av verden. Først fant vi et skilt der det stod "Garderveien". Så så vi en skole.Vi skjønte fort at vi var kommet til rett plass, da vi så skiltet på den hvite skolebygningen:




Midt i verden er barna glade i skolen sin! Ingen tvil. 

Etter at vi hadde møtt Ruth Dyste Nordheim og Tone Pedersen på lærerværelset, så ble vi glade i Garder vi også. For se hva vi fikk:



- Ummmm - deilige kaker! Jublet Menja. Nå skjønte vi at i Vestby kommune er det mange flinke kakebakere. Tone er nok en av de flinkeste.

 - Nå føler jeg meg temmelig tykk og frodig jeg også, sa jeg og klappet meg på magen da jeg hadde spist meg stappmett. -  Like frodig som hele Garder-bygda!

Vi ble veldig mette og dyktig dovne. Men snart  var det på tide å gå over i det gule huset der vi skulle spille forestillingen vår. Vi fikk heldigvis hjelp til å bære tingene våre. Så rigget vi oss opp og ventet på at alle barna fra 1 - 4 klasse skulle komme å se på oss.

Mens vi spilte teater, så skjedde det noe vi ikke hadde regnet med: Plutselig dukket det opp et tv-team med røde jakker og digert fjernsynskamera. De kom akkurat da Ymer holdt på skremme barna. Men det så ikke ut som hverken barna eller tv-teamet ble skremt. Det er tydeligvis tøffe folk i midten av verden!!

- Vi visste at vi skulle til midten av verden, men ikke at vi skulle havne midt i en TV i dag, lo Menja fornøyd da vi dro avgårde etter at vi hadde pakket sammen. Sånn er det å være oss. Vi har det ikke akkurat kjedelig, heldigvis. Hver dag har sine overraskelser for Fenja og Menja!


Garder med gjerder

I dag på månedagen mandag var vi på Garder skole. Før, på norrønt mål, het det visst Garðar, fra garð som betyr gjerde. Garder betyr "inngjerdede jordstykker" eller rett og slett "gårder", sier leksikon.

Jeg så ingen sånne plankegjerder, skigarder, på Garder. Men skigarder har det nok vært på Garder, for sånne gjerder har folk brukt for å holde husdyr på plass, kanskje helt fra steinalderen. Og på Garder har det visst bodd folk like lenge som det har vært skigarder! På den tiden det var vikinger på Garder, for 1000 år siden, var det kanskje sånn som på bildet, med skigard og langhus?

På Gadere var det flinke barn. De kunne masse om steinalderen og spurte kloke spørsmål om mange ting, blant annet om hvordan vikingene laget sverd og redskaper av jern. Fenja og jeg er jo ikke så veldig gode smeder akkurat, så derfor må vår gode venn Arne Juksemage fortelle om akkurat det.

Så hvis du klikker her FRA MALM I MYR TIL JERN I SLIR finner du Arnes forklaring og noen bilder som forteller mye om hvordan vikingene laget jern. Da skjønner dere nok mer om hvordan de lagde sverdene sine. Og at det var en svær jobb!

Forresten - vikingene lagde andre ting av jern som var mye vikitigere enn sverd. De lagde øks til å hugge trør med, sigd til å skjære kornet med, spade og ard eller plog med jernbeslag som kunne pløye og grave dypt i jorda. Alle disse redskapene gjorde det lettere å rydde jorda og bygge nye gårder, og mye lettere å skaffe nok mat så alle ble mette. Jeg syns ihvertfall at spader er bedre enn sverd.

Øverst er det bilde av langhuset på Lofotr med skigard foran, hvor Fenja og jeg skal til sommeren. Så er det Arne Juksemage. Under der er det vikingsverd fra Bergen. Og helt nederst er det en bronsealdermann som pløyer med to okser foran arden.

10. mars 2011

Om kvern, korn, kaker og kloke hoder ..... i Vestby!


Ser dere at dette er trollkverna vår, Grotte? Den kan skimtes så vidt, selv om den er pakket inn. Vi er så glade i den, Menja og jeg. Vår flotte granat-glimmer-skifer-hånd-kvern er tung å bære ( det vet alle som har sett forestillingen vår!) men den er det fineste vi har. For det er jo den vi maler alle historiene våre ut av. Og det er den som svarer på alle spørsmål vi lurer på.  Og en ting til: Det er jo den vi kan male korn på også, korn som blir til mel og som vi kan bake brød og deilige kaker av. Som jeg sier til Menja: - Uten mat og drikke, duger helten ikke!




Her ser dere mel som er malt på grottekverna vår. Det er byggmel . For det er nemlig byggkorn Menja og jeg kverner i kvernen vår.  Akkurat sånt korn som vikingene dyrket mye av. Mange av 1. og 2.klassingene på Vestby barneskole smakte på Grottes byggmel i dag,  og jeg tror de likte det.


Men Menja og jeg spiste ikke mel i dag. For på skolen fikk vi både kaffe og kjempegode kaker. Det var litt av en overraskelse!


- Jeg lurer på om de er laget av byggmel? Sa Menja da hun skulle smake på kakene.



Vi kjente fort at de ikke var laget av byggmel. Men det gjorde ikke noe. For det viste seg så være peppernøtter, laget av hvetemel. De smakte veldig godt, ikke sant Menja?

På Vestby barneskole koste vi oss veldig. Ikke bare med kakene, men med alle menneskene der også. Barna var skikkelig nyskjerrige.  De ville så gjerne se på alle tingene som Menja og jeg brukte i forestillingen, de som vi gjemte bak teltet vårt:  Kua Audhumla, Ymer og trollungene, alle gudene og musikkinstrumentene... 



Her er et bilde jeg tok bak teltet etter siste forestilling. Og jeg er helt sikker på at alle som møtte oss i dag vet at på dette bildet, så titter både ravnen Munin og gudene Heimdal og Odin fram. For aldri har vi møtt elever i 1. og 2. klasse som visste mer om vikingtida enn akkurat her på Vestby!

Tors dag i Vestby

Nei da, det tordnet ikke da vi var i Vestby. Det var jo torsdag, Tors dag. Og det tror jeg nok barna på Vestby skole visste fra før, for de kunne jammen mye om vikingtiden og de gamle gudene!

Men jeg kan tenke meg et det ser flott ut når Tor kommer drønnende over himmelen med Tanngrisner den tennerskjærende og Tanngnjost med de glisne tennene foran vogna, og det lyner og tordner som verst. For det er så flatt og fint i Vestby at du kan se hele himmelen på en gang.

Et par sånne bukker som Tor har kunne vært ganske greit å ha. Ikke bare fordi de kan springe over himmelen i vill fart. Nei, fordi de kan bli spist om igjen og om igjen! Hadde Fenja og jeg sånne bukker så behøvde aldri være sultne.

Tor har igrunnen mange fine ting som Fenja og jeg gjerne skulle hatt: Hammeren Mjølner som treffer alt og alltid kommer tilbake når man kaster den. Styrkebeltet Megingjord som gir kjempekrefter. Og jo strammere det er, desto sterkere blir man. Tynn rundt livet og sterk som Tor, det hadde vært noe, søster! Og så et par hansker av jern, de som kalles Járngreipr - jerngrep, eller Járnglófi - jernhanske.

Å holde noen i jerngrep - å holde dem veldig hardt fast - det kommer kanskje fra de hanskene til Tor! Og glofi ligner på hanske på engelsk - glove.

Det er rart med ord og navn, at alt liksom betyr noe. Vestby, for eksempel, betyr visst en gård med mange og gode hus som ligger i vest. Den aller første gården i Vestby het nok By. Býr het den da den ble ryddet, en gang for 2000 år siden eller mer, og býr betyr gård eller hus. Så ble gården delt i fire, en i øst, en i vest, en i nord og en i syd. Så ble det Vestbýr.
Så ble det Vestby. Er det gårder som heter Nordby og Østby og Sydby i nærheten enda? Forresten, den i syd heter nok Sundby, ikke Sydby.

Tor øverst er en Menja-tegning. Tor i midten er det John Vedde som har fotografert. Tor nederst er fra et islandsk manus Ólafur Brynjúlfsson fra 1760.

9. mars 2011

Modige Marianne på Bjørlien!


Egentlig skulle overskriften vært anderledes. Hvis Menja ikke hadde blitt redd i siste sekund, hvis hun hadde gjennomført det hun planla i morges, så hadde det stått "Modige Menja på Bjørlien!" istedenfor. Men sånn ble det ikke. Menja turte ikke å legge armen sin i Fenirsulvens gap likevel, og derfor måtte "Modige Marianne" gjøre det. Hun er en av lærerne på Bjørlien skole, og hele 1. og 2.klasse klappet og jublet for henne fordi hun var så modig.
- Det var bare fordi at hun hadde bjørnepels, sa Menja etterpå. Hun mente visst at hvis hun også hadde hatt bjørnepels, så hadde hun turt det hun også.
- Jeg vet ikke helt om jeg er så sikker på det, sa jeg til Menja.. - Og er vi egentlig helt sikre på at det er bjørnepels Marianne har på seg?
Menja var helt sikker på at det var bjørnepels: - Husker du ikke at gudene samlet inn bjørnens redsel da smeden i Svartalvheim skulle lage troll-lenken til Fenris? Det betyr jo at bjørner ikke er redde. Når Marianne har på seg bjørnepels, så er det ikke det minste rart at hun ikke er redd, sa Menja og var sur fordi hun ikke hadde like fin pels selv.


Her ser dere en tegning som Menja har tegnet av en skikkelig redd bjørn, en bjørn fra den tiden da gudene ennå ikke hadde samlet inn bjørnenes redsel. Er ikke Menja flink til å tegne? For å muntre henne opp litt, så minnet jeg henne på at mange av barna på Bjørlien skole sa at hun var ekstra flink til nettopp det. Og så syntes de at hun var veldig morsom. - Hva gjør det vel at du ikke er "Modige Menja" når du er min "Morsomme Male Menja" , sa jeg til henne. Da ble hun glad igjen, heldigvis!


Så pakket vi hengeren vår og dro videre på vår vei mot nye eventyr. Hva som venter oss, vet ingen, men jeg tror det blir mye morro! Og da får det ikke hjelpe at det kan bli noen skumle ting også, - vi skal nok klare det, selv uten bjørnepels!