9. juni 2011

Med Barnas Turlag på Skedsmo



Glad og Gylle
Gler og Skeidbrine
Sølvtopp og Sine
Gisl og Fallhovne
Gulltopp og Lettfot
På disse rir Æsene ut
Hver eneste dag
Når de drar til tings
ved asken Yggdrasil...




Var ikke det et fint kvad om hester?  - Navnene på gudenes hester er jammen flotte, sa Menja da jeg sa kvadet for henne.  - Også passer de så godt her vi er nå!

For vi var nemlig på Skedsmo for å spille forestilling, ha aktiviteter og ha vikingsti denne søndagen. Barnas Turlag i Den Norske Turistforening og gode vikingvenner hjalp oss til å lage en fin vikingdag på Sten, i Gjoleidveien, ved Skedsmo kirke. Og på Skedsmo var det hestekamper i gammel tid.

Etter at jeg hadde sagt fram kvadet ropte Menja oppildnet: Jeg vil blogge om hestekampene på Skedsmo! Og dermed så jeg ikke mer til henne.  Ikke før vi skulle ta bilde. Camilla, Per Øivind, Arne Jukesmage og jeg. Da dukket hun opp igjen. Bare se:



Det var flere vikinger enn de dere ser på bildet som hjalp oss denne dagen. Raid bueskytter, for eksempel. Og Frøya-Camilla.... det er hun som tar bildet.

Det var dessuten veldig hyggelig av Skedsmo kommune å la oss få bruke den fine sletta ved Sten menighetshus til vikingleiren vår. For her var det veldig mange  gamle minner  i nærheten.  Kan dere skimte Arne Juksemage mellom trærne her? Han vandrer på en ekte viking-grav!



Vikingstien vår gikk på en oldtidsvei, over gravhauger fra vikingtida og til slutt endte den ved bautaen over Olav den hellige. Der stod Per Øivind og rettet svarene for de som hadde gått stien.  (Nei, bildet er ikke av Per Øivind, men av bautaen...hihi...)



Her fikk også de som ville kvesse sverd på "sverd-kvesse-steinen" som lå ved siden av. Den har merker fra den gang ekte vikinger kvesset sverdene her. Denne søndagen ble det  faktisk enda flere spor etter sverd på steinen!


7. juni 2011

Skedsmo = Skeiðismór = hestekampsletta

På Skedsmo kommunevåpen er det tre hester som løper i rasende fart! I vikingtiden var det nemlig kappløp og ville hestekamper på slettene ved Skedsmo kirke.

Hestekamper - hesteskeid - har det vært i Norge i mange hundre år, kanskje helt fra 500-tallet. I vikingtiden var det hestekamper samtidig med blot og fester for for de gamle gudene, Tor og Odin og Frøy og Frøya.


På tegningen fra eldgammel svensk stein er det hestekamp - ”hestavíg” - mellem to hingster. De sloss nok om en hoppe som begge gjerne vil parre seg med. De sparker og biter og vrinsker stygt, og de gir seg ikke før det flyter blod og den den ikke greier mer, stygt skadet. Eierne egger dem til kamp
med pisk og ”heststafr” - hestestav - eller ”skeidstang” i hendene og passer på så de ikke rømmer.

I gravhaugene ved Sten -Tærund er det funnet utstyr til hester. Rundt 40 hauger skal det visst være ved Sten -Tærud. I en av dem var det et flott skrin med beslag. I skrinet var det to spenner, seks glassperler og et smykke med graveringer. Kanskje var det selve bygdekongen, hersen på Huseby, som ble gravlagt i den haugen?

Da raumerne på Romerike hadde blitt "banket til bedring" i et stort slag i 1022 og omvendt til kristendommen, ble det bygget kirke på Huseby. Raumerne måtte slutte å blote og tro på Tor og Odin og det ble strengt forbudt å spise hestekjøtt. Men hestekamper fortsatte mange steder i Norge helt til slutten av 1800-talle - til stor underholdning for bygdefolket og til god hjelp for å finne de sterkeste og beste hestene som fikk bli far til nye hester.

Skal tro hvordan Odins hest Sleipner hadde greid seg i sånne hestekamper - den som hadde åtte bein og var sterkest i verden, den som kunne løpe like godt over land og vann og gjennom luften, som var sønn av den digre jotunhesten Svadilfare og hadde luringen Loke til mor!

Og når vi snakker om jotner: I gamle dager lå det en diger stein like ved Skedsmo kirke. Noen mener at det var en jotne som kastet den fordi han ikke likte kirkeklokkene. Heldigvis bommet han. Han var nok stor, den jotnen, for han sto med ett bein på Hauglifjellet og det andre beinet på Vardåsen!

Noen mener at steinen var en eldgammel offerstein. Og det er den steinen som har gitt navn til Sten-Tærud skole.


Øverst: Skedsmo kommunevåpen.
Så hestestenen ved Häggeby kirke i Uppland i Sverige. Og nederst Skedsmo-jotnen som jeg har tegnet.

31. mai 2011

Kulturtorg i Dansens hus...


Se hvem som har sneket seg gjennom pipa og ned på Oslo kommunes kulturtorg i Dansens hus: Tordenguden Tor! Og ooops.....  der lurer jammen den rakkerfanten Loke! Typisk Loke, han vil alltid være der det skjer. Det er jo faktisk han som gjerne sørger for at ting skjer også, iallefall i de norønne mytene. Han setter i gang ting som ofte går riktig galt for gudene, og så må han sørge for å ordne opp igjen etterpå.

Sånn som når han overtalte de andre gudene til å la en ukjent byggmester lage mur rundt Åsgård. Han skulle ha sol, måne og Frøya som lønn, hvis han klarte å bygge muren i løpet av en vinter. Loke sa til de andre gudene at så fort kom han ikke til å klare det, så det var ingen fare for at de måtte betale ut den dyrebare lønna. Men så viste det seg at byggmesteren var en jotun med en helt utrolig sterk hest, Svadilfare.Hesten jobbet hardt, og dro fram kjempedigre steiner til muren hver natt. Da det bare var tre dager igjen av vinteren, var muren nesten helt ferdig. Gudene var ille ute, for de kunne jo ikke for noen pris gi fra seg Frøya, sol og måne. Siden det var Loke som hadde fått dem til å gå med på forslaget fra byggmesteren, så sa de til Loke at det var han som måtte finne en utvei.

Loke fant en utvei, som vanlig. Men en ganske uvanlig en: Han skapte seg om til ei hoppe - en damehest. Svadilfare var en hingst, som likte hoppa veldig godt. Så godt at han glemte å jobbe, og heller dro til skogs med Loke-hoppa. Og dermed ble ikke muren ferdig, og gudene fikk beholde både Frøya, sol og måne. Og hva skjedde med Loke? Jo, han så ikke gudene noe til på en stund. Ikke før han dukket opp med et lite føll, som han selv hadde født. Og siden Loke var moren, og Svadilfare var faren, så var det ikke noe vanlig føll. Det hadde åtte føtter og var den beste hesten blant guder og menn.  Det fikk navnet Sleipner, og ble Odins hest. Så fikk også denne Loke-historien en fin slutt!

Men tilbake til nåtiden:
Det var på Dansens hus i Oslo det skjedde i dag.  Og Loke hadde slett ingen ting med arrangementet å gjøre - og dermed ble det også vellykket. Alle vi som skal være med i Oslos kulturelle skolesekk neste skoleår var samlet og presenterte oss for lærere i Osloskolene.  Her ser dere Menja og meg, vi hadde tatt med oss litt av hvert fra forestillingen vår. Her gjaldt det nemlig å lokke skolene til å få lyst til å få besøk av nettopp oss. Forhåpentligvis klarte vi det. Vi snakket iallefall med veldig mange de timene kulturtorget varte.



Nå gleder vi oss til å kunne vandre rundt fra skole til skole i Oslo neste skoleår. Vi kommer til å vandre rundt i Vest-Agder også, og i Asker. Fra skole til skole, fra sted til sted. Damduridam!!

21. mai 2011

Nylenna

Audhumla! At hun aldri kan lære å oppføre seg. Til og med inne i skogen klarer hun ikke la være å løpe etter mennesker og slikke på dem. Heldigvis ble ikke familiene i Barnas Turlag som var på tur  på Nylenna i Oppegård redde i det hele tatt. Ikke for Audhumla, eller Ymer eller Loke eller noen ting. Kanskje det hjalp at de hadde lært litt vikingenes guder og jotner og mere til på veien inn til Nylenna? For dette var dagen da Menjas vikingsti ble innviet. Og de som gikk vikingstien, de lærte litt av hvert om nettop sånne ting. Det er blitt en kjempefin sti, Menja!

Her ser dere våre gode hjelpere denne vikingdagen i skogen. Arne Juksemage heter han som står med staven i hånda. Det er hans telt vikingene står foran.


Vi satte teaterteltet vårt ved siden av Arne Jukesmages telt. Været var strålende. Det hadde det vært lenge. Så lenge var det siden det hadde regnet at vi ikke fikk lov til å tenne bål  av brannvesenet. Vi forstod det godt, for det var knusktørt i skogen. Hadde vi tent  bål, kunne ilden lett ha spredt seg.  - Ja, det skulle tatt seg ut, sa Menja, tenk om vi hadde satt i gang en skogbrann så Nylenna ble som selve Muspelheim! 
(Muspelheim, det var det vikingene kalte den siden av det store tomme Ginnungagapet som hadde gnister og ild i seg. )




Takk til Barnas turlag og alle hjelperne våre som gjorde denne søndagen til en flott vikingdag i skogen!


9. mai 2011

Hvalstad - Vale sitt sted eller Hval-stedet?

Hva Hvalstad - eller Hvalsstaðir - egentlig betyr er det ingen som vet sikkert. Men gården kan ha fått navnet sitt fordi den lå på en fjellrygg som lignet ryggen på en hval.

Den kan også ha fått navnet sitt etter Vale, kanskje han som ryddet eller eide gården. Vale er et gammelt norrønt navn. Det fantes rundt 20 gårder i Asker med -stadir i navnet. De fleste hadde et guttenavn førs -stadir. På Hvalstadgården er det funnet flintflekker, en spydspiss fra et kastespyd fra eldre jernalder og økser fra stein- og jernalder, så det har vært folk der lenge!


I sagaene står det om to som het Vale eller Váli. Den ene var sønn av Loke Da gudene fanget Loke for å straffe ham forvandlet Vale seg til en ulv. Den andre Vale var sønn av Odin. Han hadde veldige krefter. Allerede som ettåring hevnet han drapet på Balder.


I Hymeskvida står det om hval. En gang var Tor på fisketur med jotnen Hyme. Da de hadde rodd helt ut til kanten av havet, dro Hyme opp et par hvaler. Tor syntes nok det var for småtterier å regne. Han kastet ut ankeret som krok med hodet til Hymes største okse til agn og med det fikk han selveste Midgardsormen på kroken. Da ble Hyme så redd at han hogg over snøret så ormen forsvant i dypet. Heldigvis!


Øverst Odins sønn Vale fra et islandsk manuskript fra 1680. I midten Tor og Hyme på fisketur, tegnet av islandske Ólafur Brynjúlfsson i 1760. Nederst hval fra Olaus Magnus sitt fantastiske Carta Marina fra 1539.

6. mai 2011

Hvalstad

Det var fredag 6.mai . Klokka var nøyaktig 09.33. Og her var Hvalstad skole!






Velkomsten var upåklagelig:  Kakao i til meg, kaffe til Menja, vann til begge og et stort fat med nybakte boller servert oss av et dobbelt sett med kulturverter!  Både de "gamle" erfarne vertene, og de nye som nå tar over som kulturverter på Hvalstad. Hyggelige og tjenestevillige alle sammen. Var det noe vi trengte hjelp til, så fikk vi det på flekken.




Kanskje det var sånn det føltes å være rik på vikingetida? For det er jo slik at de rikeste familiene hadde tjenere og treller. De hjalp til med alle slags ting på gården. Noen vikingbarn fikk til og med en trell i fødselsdagspresang. En trell var egentlig en slave. Noen ganger var det en som var tatt til fange av vikingene i et annet land. De ble tatt med på skipet og kom til Norge hvor de måtte jobbe og slite for dem som eide dem.  En som heter Arild Hauge, som kan veldig mye om vikinger, han skriver: " Trellene hadde ingen lovstiftede rettigheter. De ble sett på som eieren eiendom. De kunne kjøpes og selges og eieren kunne behandle dem som han eller hun ville.....Prisen var omtrent det samme som for et husdyr."  ( Les mer om vikingetiden på http://www.arild-hauge.com/)
 - Det er ikke noe hyggelig å høre at folk her i Norge hadde treller, sa Menja da vi snakket om det. Jeg er enig - og glad for at vi ikke har det sånn lenger. Da får det ikke hjelpe at vi må gjøre mange ting selv, iallefall når vi ikke blir vartet opp av snille kulturverter.

Forestillingen på Hvalstad skole var litt vemodig for Menja og meg. For det var den siste forestillingen i Asker for denne gang. Men vi håper å komme tilbake en gang - både til Hvalstad og til de andre skolene vi har vært på i denne turneen. 

Men først: En lang og god sommerferie.
Menja og jeg skal blant annet til Lofoten.
Og som dere ser, det er ikke så verst der
heller....



5. mai 2011

Hofstad skole



For en herlig vårdag på Hofstad skole!  Heggen blomstret, og det var Rusken-dag. Gjett om det blir fint ved Hofstad skole til 17.mai!

Men kulturvertene sviktet oss likevel ikke. De stilte omsorgsfullt  opp inne i gymsalen der vi skulle spille forestilling for de minste.

- Men hva er det? Menja hadde fått øye på noe som kulturvertene hadde lagt på matter og benker. Små skilt med tall og bokstaver.


Så skjønte vi det.  På Hofstad skole var de noen smartinger: Når klassene kom inn for å se på teater, så var det overhodet ikke noen tvil om hvor de skulle sette seg. Kulturvertene eller lærerne trengte ikke å si et ord om akkurat det , når det var lagt ut så fine skilt som sa hvor de skulle sitte.

Elevene satte seg fint ned på plass, og Menja og jeg blåste i hornene og ropte ut som vi pleier:

"Våkn opp folkens, om dere vil høre
sangene våre og gamle sagn "

Så var vi i gang med forestillingen.

Da skjedde det noe rart. Vi hadde faktisk tjuvstarta! For inn kommer det marsjerende en skoleklasse til. Da ble vi litt forskrekka. Men heldigvis var vi ikke kommet lenger i forestillingen enn at vi kunne begynne på nytt.  Og denne gangen kunne vi fortsette helt til vi var ferdige. Som vanlig koste vi oss skikkelig....

Takk for i dag, alle Hofstad-elever. Fint å møte dere alle sammen. En ekstra blomst ( tatt fra Hofstad skoles sceneteppe ) går til de hyggelige kulturvertene. Takk for hjelpen!